Jeg var følelsesmessig utro med en annen. Det var så spennende, noe "nytt". Det var ikke noe kult i det tatt, for jeg var jo veldig glad i min daværende kjæreste, og ville ikke gi slipp på det. Jeg stoppet opp og tenkte... "herregud, det var jo slik jeg hadde det med min kjære i starten". Jeg tror også at jeg egentlig bare var "forelsket" i forelskelsen.

Vet godt at hvis jeg hadde droppet min kjære til fordel for han andre, så ville det vært en jævlig stor tabbe og jeg ville angret - for den spenningen ville jo uansett ta slutt en dag, og jeg hadde det jo veldig bra med han jeg var sammen med. Det viktige jeg gjorde, var å bryte kontakten med ham jeg var følelsesmessig utro med, og å vanne blomsten med min daværende kjæreste igjen. En blomst trenger næring/vann for å kunne blomstre og vokse - det samme gjelder kjærligheten... Gresset er som regel ikke grønnere på den andre siden... man burde ta vare på det man har, og være takknemlig.

Jeg tror ikke vi mennesker er skapt monogame, og at vi hele tiden blir fristet for spenningen... MEN det går ann å gjøre noe med det.