Sitat av
Provo
Jeg tror nok svaret ligger i spørsmålet: kultur. Vi mennesker har mulighet til å kommunisere, manipulere og overbevise andre, og å la oss overbevise av ting som går stikk i mot selv de mest grunnleggende biologiske behov og drifter – ta selvmordsbombere som et ekstremt eksempel. En forskyvning av maktbalanse vil kunne presse frem en kultur hvor det er vanlig for ett kjønn å ha flere partnere av det motsatte kjønn, siden det vil være biologisk sett gunstig for en mann å flere koner eller for en kvinne å ha flere menn. Så det at polygami forekommer i en del samfunn kan lett forklares som kultur, mens vår manglende kjønnsdimorfisme og moderate testikkelstørrelse peker i retning av at vi er en hovedsakelig monogam art fra biologiens side.
Ingen av disse biologiske trekkene er imidlertid sikre tegn på at en art er monogam, men typiske kraftige tendenser, og det finnes de som mener at polygyni egentlig er vårt "naturlige" paringssystem selv om konsensus, så langt jeg vet, er at vi er monogame (eller "sosialt monogame med moderate mengder seksuell ikkemonogami", for å være presis).
Så i dine øyne så er kultur utgangspunktet for den abnormale atferden til menneskestammer som hverken på noen intelligent måte kan defineres som promiskuøse, monogame eller polygame (intrekate ekteskapsritualer hvor man danner nærmest familiære ekteskap og dermed genpooler innad i en stamme. Fri sex praktisert innad, men strenge innvilgningsritualer osv., som krever konsensus fra hele familien/ekteskapet (med relativ kjønnsbalanse, altså ikke harem i vanlig forståelse av ordet)).
Dette er jeg helt enig, så da er spørsmålet hva som kom først. Den abnormale kulturen, eller biologien. Hvis vi ser på menneskets evolusjonære historie reduseres kjønnsdimorfismen i takt med det vi kaller andre "menneskelige trekk". Det lille av disse "menneskenes" kultur som ble materialisert gjør ting vanskelig, men den lave graden av kjønnsdimorfisme blir opptrappet i overgangen H. habilis - H. ergaster - noe som også representert i disse menneskenes hjernekapasitet (habilis 500-650 cc kontra ergasters 600-910 cc (H. sapiens er 900-2000 cc, med normalen rundt 1350 cc, illustrativt)). Videre er sen habilis sin fostørring av prefrontal kortex en god indikator på overgangen til en mer kulturell, kommunikativ, tilnærming til virkeligheten. Dette innebærer også, selvsagt, den seksuelle abnormalitet, som vil gjøre en rent anatomisk analyse av menneskets kulturelle (og eneste) liv totalt meningsløs, da kulturen oppstod før mennesket (som H. sapiens).
Sist endret av Hardtliv2013bwoi; 31. august 2012 kl. 11:44.