Sitat av
Sopphuet
Ikke nødvendigvis.
La oss ta et ekstremt eksempel. Hva om vi en dag kommer til å våkne opp til at tiden er blitt bevist til å kunne bli utnyttet som enhver ressurs? Det at vi da kunne hoppet mellom tidsrom, eller enda bedre. Bygget og gravd ut tid for å så kunne spare opp på tid eller stoppe den. Da ville hele konseptet om fysikk endre seg. Da kunne du i teorien skytt ut en rakett mot mars. Hoppet mellom tidsrommet fra 29.01.2019 20:52 til 29.04.2019. Det ville da også gjort det mulig å vite alt som noensinne har skjedd og alt som noensinne vil skje. I tillegg kunne du overgått døden, i at du stoppet tid før du døde, for å så å reversere hva som gjør at du døde.
Så kan du si at dette er umulig og science fiction. Og det er det jo. Men, man kan på samme tid aldri vite om det kunne vært en mulighet. Fordi vi vet jo ikke alt om universet. Det eneste vi kan si er at det aller høyst usannsynlig at noe slikt ville skje. Men, så stort som universet er, og så uforstått det er, så kan du ikke utelukke muligheten for at ting som er aller høyst usannsynlig ikke er sannsynlig (man kan jo si at det er usannsynlig i den forstand av hvordan verden blir forstått i dag. Men igjen, om det hadde skjedd. Ville rammebetingelsene automatisk endret seg).
Kan hende du fortsatt ikke forstår poenget mitt med å kommentere i den tråden, og da tenker jeg det ikke er noe vits i å diskutere det videre. Fordi da kan jeg overhode ikke klare å forklare det til deg slik jeg ønsker. Jeg vil igjen påpeke at jeg ikke prøver å benekte hva du sier, og det er jo sant det du sier. Men, man kan ikke bevise det usannsynlige. Derfor trenger man heller ikke tro på det usannsynlige. Men noen velger å gjøre det uansett, og selve forståelsen av hvorfor folk gjør det er jo også i seg selv ikke helt forstått. Fordi vi forstår ikke alt om de komplekse prosessene i hjernen og hvorfor noen tyr til en slik tankegang. Mange ville påstått at de forstår det, men selve spørsmålet blir igjen grunnet i det at vi har en bevissthet, som igjen heller ikke kan bli pekt på og forklart hvor ligger hen.
Jeg sliter fremdeles med å forstå poenget ditt selv, for slik du presenterer ting så er vi på vei mot
solipsisme: Hvordan kan du vite at alt du ser og observerer her ikke bare er et produkt av ditt eget sinn og du er alene i universet?
Du driver å vrir og vender på et eksistensiellt nivå at selv om våre observasjoner er konklusive så kanskje, bare kanskje i et teoretisk tenkeunivers så "endrer vi rammene slik at det ikke stemmer".
Javel? Til hvilken nytte?
Fysikere gjør slike eksperimenter for å se hvor matten kan ta de, de studerer hvordan endringer av forskjellige universielle konstanter hadde påvirket universet. I ditt tilfelle ser det ut som et merkelig forsøk på å invalidere vitenskap som en helhet.
Du presiserer gang på gang at du ikke er religiøs men ser ut til å attribuere religion noen særdeles spesielle fordeler og atributter: Når horrible resultat av religion blir nevnt avfeies disse som ikke et resultat av religion men av at "idioter finnes både som ateister og religiøse" mens vitenskapen blir satt under en særdeles spesiell lupe der du prøver noen dels interessante måter å "plukke fra hverandre" vitenskap som noe mye mindre verdt enn det det faktisk er.
Men for å gå tilbake på et av dine første poster: Essensen av meningen din ser ut til å være det gamle spørsmålet: Hva med sjela vår?
Et spørsmål som har blitt tatt opp igjen og igjen, som jeg er dels enig i: Vitenskapen kan fortelle oss mye, men det er noe i det å tro.
Det å faktisk bare tro på noe kan ha psykologiske fordeler, men det er her vi skiller oss: Jeg er helt klar over effektene av å tro på noe har, Vivianne crowley har noen velformulerte kapittel om det i
hennes bok , men det må ikke være noe gud involvert. Å i hvertfall ikke så spesifikt som den abrahamske versjonen av gud.
Men jeg ser på det hele som psykologiske effekter, ikke for å spille ned meningen de kan ha for personen de påvirker, noen folk er såpass avhengig av det at "de ikke kan se for seg et liv uten gud" og det føler jeg ikke er noens plass å ta fra de.
Men, når du begynner å prøve å spille ned vitenskapen med, unnskyld utrykket: kvasifilosofisk eksistiensiell-krise tull så synes jeg det hele blir litt latterlig.