Har begynt å smake på livet merker jeg. Studiene var ganske overveldende i starten siden masteren jeg tar egentlig forutsetter kompetanse jeg ikke har.(ikke formell dog, har ikke jukset. Bare neglisjert "forventes at..." delen.) samtidig har jeg vært bekymret, nervøs - egentlig litt redd for å være ærlig. Det å flytte til et fremmed sted for å gjøre noe fremmed på en fremmed måte er jo smålig stressende fra før, med abstinensene og alt som følger med har det egentlig ikke vært så kjekt.

Denne uken har det derimot vært litt fri, og jeg har både sett film, fått meg noen nye venner, fucket opp med en dame og ordnet opp igjen. Har vært lei meg og har blitt glad. Føler mennesker begynner å bli spennende i seg selv igjen. Samtidig er jeg voldsomt selvbevist, det er egentlig litt slitsomt. Er jeg helt rar? Ser folk på meg fordi jeg ter meg som en idiot? Vet liksom ikke hvem jeg er lenger..