Mamma og pappa ante ingenting. Mens brukerne av det norske nettforumet Freak Forum ga sønnen Pål (21) tips og råd underveis, liveblogget han detaljert om livet med heroin. Her er hans egne ord på vei inn i undergangen.

Marius Grøndahl (design) 10. mai 2019 kl. 21.56



«With blood shot eyes, I watch you sleeping / The warmth I feel beside me is slowly fading / Would she hear me, if I called her name? / Would she hold me, if she knew my shame?»
- Bullet for my Valentine: «Tears Don’t Fall»


Det var en ettermiddag i tropesommeren juni 2014. Utenfor oppnådde Oslo den ene varmerekorden etter den andre. Men familien satt inne med vinduer og dører igjen. Klokka hadde rundet 19 da sønnen, vi kaller ham Pål, kom inn døra etter jobb.

- Du må komme inn her litt, sa moren fra stua.

- Sett deg ned i stolen der.

Det hadde vært noen vanskelige år etter videregående. Pål var tiltaksløs, til tider deprimert og festet en del. Men nå hadde alt vært bra så lenge at familien planla utenlandstur, de skulle dra om få dager. Pål satte seg i stolen slik moren ba om.

Det skulle ikke bli noen sommerferie.

På bordet lå ei sprøyte. Foreldrene hadde funnet den på badet samme dag. Pål prøvde ikke engang på noen bortforklaring. Mens Oslo-borgerne samlet seg på Kontraskjæret for å se baktunge briter og arrogante italienere tryne ut av Brasil-VM i skam, sa den en gang så lovende kantspilleren Pål setningene som skulle forandre familiens liv for alltid.

FREAK FORUM: Her satt Pål i årevis og skrev om flørten med - og avhengigheten av - heroin. Foreldrene kjente ikke til meldingene før Dagbladet la dem fram for dem.

- Jeg har begynt med det som er alle foreldres verste mareritt. Jeg har begynt med heroin.

Det Pål ikke sa, var at han i månedsvis hadde blogget om sin gryende avhengighet på Freak Forum – Norges største diskusjonsforum for anonyme samtaler. På nettet kalte han seg «BloodshotEyes». 27. oktober 2013 skrev han et innlegg med tittelen:

«Hvordan skyte heroin».


BloodshotEyes:

«Har lest noen tråder om dette, men jeg ble ikke veldig mye klokere. Hvilken størrelse bør sprøyta være? (har ordna nåler) Har apoteket filter så jeg slipper å kjøpe sigg? Hvordan skal forholdet mellom hero, vann og askorbinsyre være? Kan man dra på sprøyterommet for å hente askorbinsyre? Hvor lenge skal det koke? (…) Til alle som får en trang til å moralisere: jeg har allerede «blitt skutt» 2 ganger, så denne sjelen er allerede tapt 😉 kødder. Har større vansker med å holde meg unna nikotin enn heroin. (…) Har snorta og røyka heroin sporadisk i snart et halvt år. Skutt 2 ganger (med hjelp). Føler meg ganske sikker på at dette er et stoff jeg ikke kommer miste kontrollen over. Var en uke hvor jeg kjørte på hver dag, og fikk smake på abstinensene når jeg slutta. Etter det har jeg aldri tatt mer enn 2 dager på rad. Skulle gjerne testet opium, men har ikke tilgang.»


3. november 2017

- Pål var en livsglad gutt, begynner moren.

- Han søkte stadig ny kunnskap og nye utfordringer.

Sammen utgjør Påls foreldre et preget, men tappert foreldrepar. Begge er ressurssterke med lange karrierer bak seg i det offentlige. De bor i en alminnelig fin enebolig i et idyllisk strøk, med velholdte hager og gangstier mellom husene slik at det er lett å besøke hverandre.
Nå leser de utskrifter fra Freak Forum. For første gang ser de en beretning skrevet av deres egen sønn. For mens foreldrene ikke ante noen ting, fikk de andre anonyme brukerne av Freak Forum hyppige, til tider daglige, oppdateringer fra Pål om hans flørt med heroin. Forum-deltakerne ga ham råd, heiet på ham og advarte ham.

Noen av dem mente det var galt å moralisere over skadevirkningene. Andre advarte om hvor galt det kunne gå.

- Hvordan er det å lese meldingene hans?

- Det er en sterk opplevelse. Og veldig skremmende. At vår egen sønn nærmest beskriver sin egen vei til undergang.

- Hvorfor velger dere å fortelle deres historie?

- Vi vil slå alarm om hva heroin kan gjøre. Vi vil advare ungdom om at selv en liten flørt kan være livsfarlig. Og be andre foreldre om å følge nøye med. Vi ønsker at våre erfaringer og vår kamp skal hjelpe andre i lignende situasjon. .

Pål hadde en trygg barndom, han sto på ski og spilte fotball. Liten og kvikk som han var, pløyde han opp og ned flanken for det lokale fotballaget. Helten var Pavel Nedved, det tsjekkiske ballikonet med flagrende lokker og blendende teknikk. Da Norge spilte play-off mot Tsjekkia på Ullevål, sto Pål 10 meter fra Nedved og hylte ikonets navn.

Da Pål kom i tenårene og motstanderne vokste seg større og sterkere enn ham , mistet Pål lysten på fotball. Han fikk høre det walisiske metal-bandet Bullet For My Valentine. Pål var 14. Låta var «Tears Don’t Fall».
Teksten handler om kjærlighetssorg og ensomhet slik som bare tenåringer kan føle på den – «tårene renner ikke, de slår vilt om seg». Det var i den låta Pål fant kallenavnet han skulle bruke på Freak Forum sju år seinere.

Pål ble en god gitarist – og lenge trivdes han også på skolen. Men i løpet av videregående begynte både Pål og flere i vennegjengen å røyke hasj. Foreldrene så at han endret oppførsel, men tenkte ikke på narkotika. Det kom heller ingen hint fra skolen.
Etter videregående begynte Pål å eksperimentere med ulike rusmidler.
- Seinere den høsten fikk han denne smellen, sier faren.



BloodshotEyes:

«Det begynte med angst, paranoia og depresjon, men det var etter en joint (ja, faktisk lol) at jeg virkelig nådde bunnen. Fikk en badtrip, ble aldri den samme igjen. Orker ikke gå i detalj, men en metafor for hvordan jeg føler meg i huet er som å sitte ubehagelig 24/7.»


14. desember 2013

Pål satt på gutterommet, med vinduet åpent, og røyket hasj.

Så gikk han rett i bakken.

Det var november 2011. Først blandet han hasj og en avhengighetsskapende sovemedisin – en cocktail han seinere skulle beskrive som «det beste i verden». Dagen etter røyket han hasj igjen – men da sa kroppen at nok var nok. Da opplevde Pål psykoser så kraftige at han aldri røyket hasj igjen.

Den psykosen ble begynnelsen på en rundreise i det norske behandlingsapparatet.



BloodshotEyes:

«Jeg har prøvd alt som finnes av hjelp de siste 2 årene, uten hell. (…) Jeg har prøvd absolutt alt av psykologer, psykiatere, medisiner og helvette, og ikke en eneste shit hjelper. Ikke en gang benzo. Heroin hjelper noe, men jeg følte meg bedre edru når den mentale helsen min var god enn jeg gjør nå stein på heroin. Ikke for å gjøre dette til en melodramatisk sippetråd, men hadde det ikke vært for at jeg har noen som bryr seg veldig om meg ville jeg tatt kvelden for lenge sia. Jeg har null mulighet til å "komme meg opp å gjøre noe med livet" eller hva annet bullshit du syns jeg bør gjøre.»

14. desember 2013

Pål klarte å være rusfri en lengre periode. Men mistet raskt troen på behandling. Flere ganger fikk foreldrene høre: «Det er ingen andre som har det sånn» Foreldrene insisterte på det motsatte – ikke minst da de kom over en Aftenposten-artikkel der en ung mann fortalte om sin psykose etter hasjrøyking. I artikkelen fortalte mannen at han gikk til psykolog i fire år før det ga seg.

Pål ville ikke høre.


BloodshotEyes:

«Ser ikke sjefen så mye i øynene uansett (as in, vi prater 3 setninger per dag til hverandre). Men det er ikke ofte jeg kommer med veldig små pupiller. Tar jeg en liten liner før jobb er det ikke merkbart. (…) Tjener greit og har lite utgifter siden jeg bor hos foreldre (yadda yadda trenger ikke lekse om at jeg i det minste bør vente med heroin til jeg flytter ut) så det er ikke noe problem. Forøvrig har jeg holdt meg til max 200 kroners forbruk per dag utenom den siste uka, hvor det har blitt 500 et par ganger. Bare for å oppsummere hittil: brukt stoffet 3 måneder som regel 1-2 ganger i uka, for 1-2 mnd siden hadde jeg en binge på 2 uker, nå er jeg i en på 1 uke. Tenker å ta en ny pause lengre pause så alle årene er healed fra i dag.»


2. desember 2013

Pål slet mer og mer, og var i perioder deprimert. Likevel fikk han praksisplass i en dagligvarebutikk gjennom NAV, kom seg opp om morgenen og møtte på jobb, smilte blidt til kundene i kassa.

- Jeg reiste på butikken og så ham spøke og le med kollegene, sier faren til Dagbladet.

Han husker han spurte Pål: «Du virker jo ikke deprimert på jobben?». «Jeg må jo gjøre meg til», hadde sønnen svart med et lite smil.

I virkeligheten ante ikke foreldrene hva som var i ferd med å skje. De visste heller ikke at han skrev om misbruket sitt på nettet, før Dagbladet viste dem BloodshotEyes sine innlegg fra Freak Forum. Mens han blar i utskriftene Dagbladet har lagt fram for ham, sier faren:

- Vi trodde det gikk bedre med ham på den tiden. Sannheten var at han hadde begynt med heroin.


En heroinist i huset


BloodshotEyes:

«Setter pris på omtanken folkens. Siden denne tråden er blitt en slags potensiel-junkie-in-the-making dokumentar tenkte jeg å gi en oppdatering. Er blitt noe fysisk avhengig, får en medium-sterk forkjølelse når jeg går 2-3 dager uten. Er ikke uutholdelig, men når jeg presterer dårlig på jobb pga angst (som var der før heroinen og) er det lett å unnskylde at jeg bare skal ta litt. Noe annet jeg har merket er at jeg ikke gidder å skrive på forumet, eller chatte med folk, med mindre jeg har noe innabords. Som regel bruker jeg «bare» 2-3 dager i uken, så schedulen min er å ha det chill halve uka, og så dritt resten. Siden forbruket mitt er såpass lite er det ikke for vanskelig å slutte eller ta pauser, men problemet er at jeg ikke har lyst. Men husarbeid er jeg fremdeles flink til 😉 (…) Angående inntaksmåte, så bytter jeg på mellom skyting og snorting. Syns faktisk ikke snorting er så kjipt selv om nåla er bedre, det har sin sjarm og jeg slipper strevet med sprøyter og koking osv. Men hovedgrunnen til at jeg ikke skyter fast er fordi årene blir fucked til helvette om de ikke får hvile en gang iblant.»


13. desember 2013

Da faren til Pål fant sprøyta på badet, husker han ikke om han tenkte noe i det hele tatt. Lamslått sto han der, det var som om blodet forsvant fra kroppen.

- Da begynner hele historien med oppturer, nedturer, tro og håp, gråt og fortvilelse, sier moren.

- I årene som fulgte hadde vi mange samtaler som vi håpet skulle motivere ham for å ta imot behandling. Vi viste til alle som har klart å komme seg ut av dette helvetet, til alle hans ressurser, alt han var god på, men ingenting hjalp. Selv når vi ba ham om å tenke på oss og resten av familien, hjalp det ikke.

Foreldrene forteller om overdoser, både med vilje og ved uhell. De har begge funnet ham så ruset at de har ringt 113 og fått hjelp. De har gått gatelangs og lett etter sønnen, de har ringt hoteller og spurt etter ham, og de har meldt ham savnet hos krimvakta. De har sovet på skift.

I nedtrappingsperioder kunne faren selv kjøre Pål ut for å kjøpe heroin – for å kontrollere at han bare fikk de dosene han og foreldrene hadde avtalt. Grensene ble flyttet. Han var med på noe som han aldri i livet skulle tro var mulig: hjelpe sønnen med å kjøpe heroin. Det er ulovlig. Og, mener foreldrene selv, moralsk forkastelig. Men håpet om forandring var for stort.

Det var ikke hver dag de merket at sønnen var preget av heroin. Det var også gode dager med samtaler og hygge. Pål satt lange perioder på rommet og lastet opp gitarvideoer på Youtube. Der skryter nettbrukere fra hele verden av Påls tolkninger av kjente låter og riff. Helt siden han så Star Wars som liten, hadde Pål også elsket film. Og filmmusikk, favoritten var tyske Hans Zimmer.

- Pål leste mye, sier moren.

- Han leste nyheter fra hele verden på nettet. Vi var ikke alltid enige i hans politiske analyser, men det ble gode diskusjoner og vi lærte mye av ham, fordi han søkte andre kilder for opplysninger enn vi til vanlig bruker.

Samtidig var dette også tida da foreldrene begynte å låse dørene. Om kvelden stilte de opp skoene til Pål på spesielle måter som bare de visste: En lisse på høyre sko ble lagt tilforlatelig på skrå til venstre. Slik kunne de morgenen etter se om Pål hadde vært ute om natta for å kjøpe dop.

På Freak Forum framstår det som at målet til Pål ikke var å få en rus for å fly ut av hverdagen. Men heller å få nok energi til å klare å reise seg opp og gå.

- Han hadde ikke noen glede av rusen bortsett fra akkurat det øyeblikket da han satte den sprøyta, da var det som noe ble lettet fra hodet og hjertet.



BloodshotEyes:

«Har vært på rehab og greier. (…) Slik har den siste tida sett ut for meg etter jeg slutta for 51 dager siden:

Dag 1: Nedtur for hva som er i vente

Dag 2: Jævlig dårlig. Svetting, driting, null mat, ingen energi

Dag 3: Like dårlig, men fikk i meg en yoghurt eller 2

Dag 4: Litt bedre

Dag 7: Nesten helt fysisk frisk, men fortsatt jævlig sulten.

Dag 10: Matlysten er helt tilbake og kaldsvettinga har gitt seg.

Dag 14: Inn på rehab.. Var egentlig ganske skuffa over hele opplegget. Vet ikke om det er riktig å kalle det rehab, for det føltes ut som en barnevernsinstitusjon (var mange gjennom BV der). Var kanskje en time om dagen som kan kalles behandling, resten var arbeid, skole og loking. De første dagene var ganske jævlige siden jeg slet med søvn og var ikke vant til å stå opp 7.

Dag 21: Søvnen er i orden

Dag 38: Drar fra rehab som planlagt. Måtte skrive meg ut 3 uker før jeg kunne dra (ville blitt etterlyst om jeg dro før det) så den dagen hadde jeg venta på gitt. Var litt usikker på om jeg skulle ta dop når jeg var kommet til Oslo, men så møter jeg faen meg den faste dealeren min i sentrum tilfeldig. Da var det gjort.

Dag 39: Tar heroin og rivotril i noen dager fremover. Pga rivo husker jeg nesten ikke en shit, så det var rimelig waste når jeg tenker meg om.

Dag 44: Slutter, igjen. Fikk noe abstinenser, men ikke noe big deal.

Dag 51 er i dag. Har ikke et veldig stort dopsug faktisk. Tenker på at det å være frisk er nå blitt normalen, før kosta det meg 30.000 å holde meg frisk i 50 dager. Det er jo rimelig chill. Ellers lurer jeg litt på hva faen jeg skal gjøre fremover. Jeg fucka opp forholdet til arbeidsgiver, så nå er jeg i starten av 20åra med null arbeidserfaring på CVen. Får vel skaffe meg en praksisplass og jobbe meg oppover.»