10.juni 2019(1 år siden), døde min kjære onkel av kreft etter og ha vært syk i noen år. Dette var veldig tungt, og takle for meg, og har felt noen tårer siden.

Også var det hun fantastiske kjærlige gode kusina mi(30 årene), som har hatt kreft i 1,5 år ca. Det finnes ingen vondt i henne, kun godt. Aldri rørt alkohol, røyk, rus eller noen ting, jobbet som lærer, vært et forbilde for mange. Selvfølgelig måtte det bli henne

Noen ganger føler hun seg bra, noen ganger veldig veldig dårlig. Hun har en fantastisk datter på 4 år. Legene har gitt henne 2-3 uker igjen å leve på. Dette er så forferdelig urettferdig


På den "positive" siden, så har dette gjort noe med meg og livsstilen min. Etter at min onkel gikk bort ifjor, var det på tide å ta tak, og fjerne hypokonderen jeg slet med. Jeg har endret om masse av vanene mine: havregryn til frokost, sunne hjemmelaget middager med masse grønnsaker. Pizza, ost, pølser osv. er kuttet helt vekk(hender jeg spiser noen ganger i blant, men veldig sjelden).

Snacks og godteri er helt kuttet bort, og alkohol drikkes kun når det er anledning for det(var på bryllup igår og storkoste meg).

Jeg går også flere turer, forsøker la bilen være og heller så så langt det lar seg gjøre, spiller fotball, golf og deltar på mange aktiviteter.


Hypokonderen jeg slet med ifjor, er borte, og jeg føler meg 100% frisk(selv om jeg i teorien har vært det), jeg føler meg også i kjempe god form, og har også fått høre det av andre, noe som er veldig gøy. Jeg vokner hver dag og føler meg god.

Men igjen, når man får sånne nyheter, gjør det noe med følelsen og livskvaliteten min Når skal denne urettferdigheten ta slutt