Nei nå tenker jeg det er på tide å gi dere en skikkelig oppdatering.

Det har skjedd veldig, veldig mye det siste året. Det fremstår gjerne som om jeg går i dvale og kun eksponeres for dagslys når jeg går ut for å gjøre lyssky greier som å gå på sprekk eller runke på bussen* .(*Haha, bare kødder.).

Sannheten er at de episodene dere har fått servert her, nærmest utgjør summen av mine utskeielser i løpet av det siste året. Livet mitt er bokstavlig talt helt annerledes alt det noensinne har vært før, og jeg føler meg mer og mer som en annen person enn jeg har vært før.

De to siste årene har vært en dannelsesreise i størrelsesorden langt forbi summen av verneplikt, høyere og enda høyere utdanning. Dette har vært en tid der jeg har funnet meg selv; hvem jeg er, hva jeg er, hvorfor jeg og hva jeg står for.

I kjernen av denne prosessen finner vi en absolutt genuin tro på at et helt vannvittig ambisjonsnivå er innen rekkevidde. I følge min bror er det en selvoppfyllende profeti, særlig fordi jeg altlid har følt meg "nesten ferdig". Det er visst, fra et nevrologisk perspektiv, den absolutt mest effektive tilstanden hjernen kan befinne seg i. Og dette er jo ikke bare noe jeg har gjort gjennom prosjektet - jeg har jo alltid tatt ingeniørfagene på bachelornivå bokstavlig talt mellom eksamener. Rekord er 15 timer på å lære meg 7.5 studiepoeng og få C (Dynamikk).

Poenget mitt er ikke å skryte, poenget mitt er å hjelpe deg til å forstå meg bedre. Jeg tror det nesten må bli en forutsetning at folk forstår et par ting, for de fleste kommentarene jeg får her vitner om at folk virkelig ikke forstår hvem jeg er, hvordan jeg fungerer og hvor høyt funksjonsnivået mitt faktisk er blitt.

Dette maset om sprekk og tilbakefall, f.eks. Folk tror at det å eksponeres for rivotril medfører en tilbakefallsrisiko. Give me a break.

Takket være bosituasjonen min og menneskene jeg har fått rundt meg, er jeg nå en person som helt fint kan skyte heroin i en uke, spise piller og være tilbake fit for fight mindre preget enn du var etter siste helgebris. Jeg sier ikke at jeg gjør det, jeg sier ikke at jeg har gjort det....

...Jeg sier bare at jeg vet at jeg helt fint kunne. Kanskje vet jeg det fordi jeg forstår meg selv så godt, kanskje vet jeg vet det av erfaring. Mange har sett meg skyte heroin på TV, noe som handler litt om å bare få folk til å holde kjeft om fordommene og uvitenheten sin, forstå hvor landet ligger og forholde seg til meg som om jeg var et hvilket som helst annet menneske. For det er akkurat det jeg er.

Jeg er et vanlig menneske som kan gjøre alt et vanlig menneske skal kunne, det være seg å undervise barn, jobbet med utviklingshemmede, utdanne meg, pleie voksne relasjoner til voksne mennesker eller fungere som en ressurs for både barn og voksne i min sfære.

For meg så har ikke dette vært noe viktig å få frem. Folk skal drite i det, har jeg tenkt, men nå er altså ikke det en valgmulighet lenger. Nå har barnevernet kommet på banen etter anonyme bekymringsmeldinger (etter TV-innslaget), og de nekter å gi seg. Først flyttet jeg på dagen, for å unngå at BV skulle trakassere barna. I tillegg møtte jeg opp første timen de skulle snakke med en av ungene, med utskrift av mine egne journaler (som dokumenterer fra fagfolk som har unikt vurderingsgrunnlag ang mitt funksjonsivå og stabilitet). Jeg bedyret at de skulle snakke med meg først; hadde avtalt med prosjektleder for dokumentaren at vi skulle ringe dem også. Men neida.
De snakket likefult med barna, som definerte meg som bror/onkel, uttrykket hvor feil de mente dette her var og understreket at de aldri hadde opplevd meg ruset. Aldri forheliget dop etc.

Var en måneds tid på loffen, og det var ikke særlig bra for meg, og med et totalt fravær av faktiske forhold å ta tak i, regnet vi med at BV kom til å gi seg.

Men neida.

Nå har det seg slik at fyren som har huset meg det siste året, har funnet kjærligheten (takket være meg, må jeg innskyte). Så nå går denne trygge, trivelige og uprofesjonelle boblen mot sin uunngåelige slutt,but I don't despair…

Gjennom det siste halve året, har jeg jobbet stabilt på 80 timer i uken - gjennomsnittlig. Julaften var jeg i seng til 23, nyttårsaften la jeg meg 22. Begge dagene jobbet jeg langt over en full arbeidsdag.

Siden januar har jeg vært klar for prototypedemo. Jeg ferdigstilte da kjernefunksjonaliteten i autonomien; den klart vanskeligste delen. Denne tok meg fra oktober å fullføre. Tidligere har jeg kun jobbet noen uker mellom hver test - jeg stresset jo sånn med å bli helt ferdig (hehe). Av nettopp denne grunn dro jeg prototypen avgårde enda jeg VISSTE at det var en potensielt uløst bug (jeg drev å endret, men buggen forsvant ikke. Så klarte jeg å gjøre noe som tilsynelatende funket, men jeg gjennomførte ikke mer enn sånn 2 simuleringer før tiden var ute.). Buggen var jo helt enorm og jeg så jo at atferden ikke var som den skulle, men ja. Brukte en time på å sage ned det jævla treet prototypen endte i. Når endelig treet falt, dundret hele driten ned rett ved siden av oss - vi snakker 10 kg fra 15 meters høyde - 15 cm fra oss begge :P Genialt. Det magiske var at den ene komponenten det er stress å erstatte - VLP-16, overlevde.

Det som er utrolig, er at de har insistert på å snakke med barna, de har snakket med meg, foreldrene i flere runder - og de har INGEN TING!

Det finnes ikke ÉN ENESTE episode, ikkexén eneste atferd å adressere, ikke en døyt!

Så vet dere hva de kjører på?

De mener det at far sin vurderingsevne må være så svekket at han kanskje ikke er skikket til å ha ansvaret for barn. Hvorfor?

Fordi han har en LAR-pasient boende.

Dette bringer meg videre til hovedpoenget med dette innlegget:

Jeg har fått nok.

Jeg har fått nok av at folk skal komme her og si at fordi jeg har hatt et rusproblem, så har jeg noe å bevise. Det er faktisk som å si at fordi noen er feit, er de ikke til å stole på.

Dette er rene fordommer, ren ignoranse og et menneskesyn forenelig med Kongo-landsby og omvending av homofile.

Folk snakker som om rusreform handler om avveining mellom ivaretakelse av ungdom, og å slutte å trakassere tunge narkomane. Bullshit.

Det handler om det samme som det alltid har handlet om: Konservative, hatske, ignorante og uopplyste krefter på den ene siden - utfordret av den delen av samfunnet som har forstått problemstillingen på den andre. Akkurat som kvinnefrigjøringen, akkurat som jøder fikk adgang til riket, akkurat som homoekteskap, akkurat som sympatien for pedofile (å faen, den kommer i neste runde, glem det).

Jeg har prøvd å gå litt stille i dørene, fordi jeg mistet alt og ble tvungen til å "spille med", mens jeg stablet meg på beina igjen. Folk snakker som om det var selvforskyldt pga rus. Som om de noensinne har blitt frarøvet en mastergrad de har én eksamen igjen på, og så trodde de ville komme noen vei med å eksponere korrupsjonen. Hadde blitt like rævpult uten narkotika. Eller, vent, jeg hadde jo ikke det: Jeg hadde jo aldri begynt på noen mastergrad i utgangspunktet uten selvmedisinering.

Nå trenger jeg ikke å vende det andre kinnet til, når white trash idioter ilegger meg egenskaper på bakgrunn av hva jeg selv har valgt å dele om mine forhenværende vaner. Nå er jeg ferdig - ferdig med å unnskylde meg, ferdig med å svare på anklager, ferdig med piss.

Jeg kommer aldri til å anerkjenne eller forholde meg til noen som prøver å legge seg opp i hvorvidt jeg har gjort ditt eller datt, det eller det øyeblikket.

Det eneste som har noe å si, er hva jeg gjør, hva jeg sier - hvem jeg er. Ikke hva blodverdiene mine er.

Jeg håper virkelig at barnevernet ikke gir seg; desto seigere de er, desto mer sjokkerende vil blottleggelsen av hele denne Kafka-prosessen oppleves.

/Den siste delen av innlegget ble skrevet i dag, etter noen drinker, så drit i den. Essensen ligger i de første avsnittene. )

Ønsker dere alle en fortreffelig aften. Tilogmed alle dritffitter der ute

BTW - trent 4 ganger nå. hadde meg noen patetiske markløft - 130x4x2. Men var langt ifra 100%.

Muskelminne er magisk.

Testogel og nebido er ikke å forakte heller Blå resept livet ut, oh yeah baby

Ooooog FYI: Jeg har ordnet det så jeg får prototype i nærliggende fremtid, og softwaren er virkelig next level.

Mon tro hvilken fascinerende virkelighetsforvrenginger kognitiv dissonans induserer hos dem av dere som nekter å innfinne seg med at jeg sannsynligvis har utviklet autonomi hverken NTNU eller forsvaret kan matche

(Nei, jeg er ikke så cocky at jeg faktisk tror det selv, men jeg vil gjerne at noen tar utfordringen og blir med på å utforme en objektivt sett rettferdig konkurranse i autonom funksjon i ukjente tredimensjonale dynamiske miljø)

Må tilføye etter spørsmål: Sympati for pedofile handler altså om dem som er så ulykkelig uheldig at de forelsker seg i barn og lever i emosjonelt helvete hele sitt liv uten noen form for hjelp.

Dem som knuller barn fortjener å få hjernen sin fjernet gjennom anus