Påsken oppsummert i form av en utgående snap:

Og for å være helt ærlig, så føler jeg ikke at jeg kan stå for hverken alt jeg sier eller alt jeg gjør, når jeg er så stimulert, søvndeprivert og underernært. For deg er det normaltilstanden, for meg er det der fortid og unntakstilstand. Derfor jeg sa til deg at enten klarte jeg å omgås deg uten å hive meg sånn på, eller så utgår dette. Jeg har ikke løyet til deg én eneste gang, og jeg har ment alt jeg har sagt. Når jeg sa det. Når jeg sover ut og blir meg selv igjen, er enda sannhetene de samme - men jeg får gjerne litt mer nyanser til dem. Tok jo personlighetstest når jeg var på 2. dagen, husker jeg sa det til deg. Men det er jo bare piss, fordi jeg var såpass ute av min normale tilstand. Enda jeg forstår hva jeg mente med det jeg skrev, når jeg skrev det, så representerer det ikke det jeg synes er verdt å si. Kunne skrevet en bok om de siste dagene - så når det ikke skal bli mer enn én snap så må jeg faktisk være ved normal kognitiv funksjon for å formulere den