Ble bedt om å starte en ny tråd av crew, da den andre var blitt så lang og tung å moderere. Dette passer jo fint, omstendighetene tatt i betraktning.
For nye lesere så er det denne tråden det er snakk om:

https://freak.no/forum/showthread.ph...oinabstinenser
Kort fortalt var det en påminnelse til meg selv om hvor innforjævlig heroinabstinenser faktisk
er på sitt verste. Påminnelsen trengte jeg for å «være sikker» på at jeg skulle holde meg unna dritten. Det klarte jeg ikke, hverken da eller i noen av de tosifrede antall sluttforsøkene som fulgte.

De første årene var ikke misbruket særlig problematisk. Jeg livnærte meg på salg av ulovligheter og både jobbet, studerte, drev med idrett og lekte familie ved siden av.

Når jeg dro til Ålesund for å ta master begynte dog kampen mot klokken. Hvor høyt forbruket mitt faktisk var hadde jeg ikke tenkt i min villeste fantasi. BSU, kredittkort og etterhvert private lån forsvant nærmest på dagen. Forsøkte ved flere anledninger å slutte ved å ikke ta med meg nok heroin, og omtrent halvparten av tiden brukte jeg sub. Samtidig hadde jeg som alltid behov for amfetamin for å kunne jobbe, mens GHB, hasj og kokain bare ble brukt «innimellom». Har faktisk loggført hele 2016 i Excel, hehe.

At det ikke ville gå i lengden var jeg innforstått med, da jeg satset alt på et samarbeid mellom industri og akademia. Dette samarbeidet ødela jeg dessverre for når jeg konfronterte en aktør med korrupsjonsanklager på svært lite gjennomtenkt vis. Uavhengig av hvorvidt det var hold i anklagene eller ikke - jeg hadde rotet ting til. Mastergraden kunne jeg bare glemme å fullføre der.

Tilbake i Bergen forsøkte jeg å ferdigstille teknologien på egen hånd. På en eller annen måte hadde jeg klart å lage en illusjon om at «bare jeg gjør ferdig [hvaenn jeg holdt på med] ville investorer hive penger etter meg». Selv når jeg i mars 2018 ble hjemløs var jeg så overbevist om at jeg enda ikke hadde giddet å få hjelp av NAV - noe jeg kunne ha gjort allerede et år før. LAR var enda like uaktuelt som alltid. Jeg skulle jo slutte.

Høsten 2018 raknet ting dog helt. Jeg bodde i en kommunal leilighet hos en venn og var godt på vei inn i psykose halvparten av tiden jeg var der. Hjem til mor var jeg ikke velkommen lenger og ingen venner var igjen. Desember 2018 hadde jeg invadert sofaen til en av dem som egentlig ikke orket meg lenger, og mens jeg lå der ble jeg for første gang clean fra heroin. Ikke fordi jeg ville, men fordi jeg rett og slett ikke klarte å fikse. Julen kom og jeg klarte for første gang å drikke på meg alkoholabstinenser. Viktigst var dog den totale håpløsheten og fraværet av motivasjon. Jeg skjønte at neste trinn i den retningen kom til å bli eksepsjonelt stygg.

Det skjedde mye i tiden mellom da og nå, men det får bli en historie for en annen gang. Enn så lenge hopper jeg frem til dags dato. Det er mange måneder siden sist jeg tok heroin og jeg hadde nyling 23 uker med rene prøver. Så ble telleren skrudd tilbake. Heldigvis er ikke min mentale helse og myndighetene sine måltall på den korrelert på noe vis overhodet.

Faktum er at jeg har det fantastisk bra og jeg kommer aldri til å miste meg selv til rus igjen. Dette vet jeg like sikkert som jeg vet at AI er en potensiell eksistensiell trussel vi gjerne opplever innen en mannsalder.

Jeg har utviklet noe teknologi og kjørt noen prototype tester som har god sjans til å etablere grunnlaget for et Norsk industrieventyr.

Med tiden blir det å slutte med metadon en milepæl. Jeg vurderer å kjøre det som et stunt ifbm å få ombord de rette samarbeidspartnerene. “Når jeg er på plass med dette prosjektet slutter jeg cold turkey med full dokumentering” - bare for å bevise hvordan dette prosjektet er det som definerer tilværelsen min.

Kommer med oppdateringer her fremover, hvis det er greit da. Mulig de bare ville ha meg ut av tråden så de kunne få stengt dritten og bli ferdig med denne dagboken.

EDIT: Ikke "bare for å bevise" - det er en langt viktigere grunn: Alle narkomane kan bli clean, teoretisk sett, bare motivasjonen er sterk nok. Dette til tross har jeg alltid failet. Poenget er at vi må klare å generere en slik motivasjon som standard behandling mot narkomani