Jeg tok en dose på 4.5 gram med denne muterte varianten. Trippen varte i kanskje 4 timer, men kjente en mild effekt en stund etterpå. Jeg konsumerte det på tom mage, klokken 12.30 ca. Jeg tok soppen i en varmluftsovn på null grader i 15 minutter, deretter knuste jeg det opp så godt jeg kunne for å få det pulverisert. Sist gang brukte jeg én tepose, og det er litt for lite, da de fleste teposer er for små for å romme så mye sopp. Som resultat, brukte jeg 4 teposer denne gangen. Jeg satte på lokk på koppen, og fylte på med en grei mengde varmtvann, og deretter jevnlig påfyll for å holde koppen varm, og lot det stå i totalt 30 minutter før jeg konsumerte sopp teen, med sitron.

Dette var fjerde gang jeg har tatt sopp. Jeg har tatt MDMA et par ganger, og røyket en god del marijuana. Sist gang jeg tok sopp var som nevnt med én tepose og ble en veldig mild effekt. Det var en og en halv måned siden sist gang. 

Det var snakk om et par minutter før jeg kjente hint av effekten. Jeg valgte å trekke meg inn på soverommet med øye maske og headset etter ca. 20 minutter. Jeg har tatt 5 gram cubafleinsopp med nogenlunde lik fremgangsmåte tidligere. Jeg liker å ligge å meditere under slike “tripper”. Denne gangen var det en mer intens “flyreise” før jeg kom over skydekket. Denne gangen kjente jeg på en ganske sterk følelse av frykt. Jeg har 7 års erfaring med meditasjon, samt en måned tilbringer på silent retreat, så jeg satt med frykten, kjente på den, uten å la den overhvelme meg. Jeg følte meg sett, men hvem ble sett? Jeg spekulerer at fokuset og presset var mot “egoet”, som flere kanskje vet er en illusjon, der psykedeliske er en god måte for å kunne oppleve illusjonen mer direkte på.

Uansett. Jeg følte jeg ble sett på og at rusen hadde en slags fiendtlig holdning mot meg som ruseffekten bygde seg opp. Sopp er jo bare en psykedelika, så er jo “meg selv” og ikke soppen som egentlig er fiendtlig. Terapimusikken jeg hørte på var også veldig intens, og jeg er ganske sikker på at playlisten er lagt opp slik at den tar deg med på en reise, og akkurat nå i oppbyggingsfasen, var den tyngre av seg. Jeg tror at den hadde som formål å prøve å fremme det “ubehagelige”. Jeg lurer på om oppveien ikke hadde vært slik hvis det heller hadde blitt spilt “lystigere” musikk i oppstartsfasen.

Og så var jeg der. Samme som jeg føler i intense perioder med meditasjon. I ett med alt. Ingen ego. Der mitt hode skulle være, var det bare tomrom og plass for verden. Jeg mediterte videre. Svært lite konseptuelt å si herfra. Kjente på sterk kjærlighet. Hørte på flott musikk. Som følge av at jeg mediterte, ga jeg veldig lite fokus til tanker og det konseptuelle. Derfor var det ingen spesielle “tankestrømmer”, jeg begikk meg ut på. For noen kan det være hva som er gunstig for folk med en slik tripp, men ikke for meg. Jeg følte på en sterk tilstedeværelse, og var i ett med musikken, som tok meg på på en følelsesmessig reise. Tok av øyemasken og så rundt i halvmørket i soverommet. Svært bølgete visuelt. Armen min, som lå oppå sengeteppet, så helt lik ut som sengeteppet, som en kameleon som skifter farge og mønster.

Som erfaring fra tidligere tripper, har jeg en tendens til å bli svært redusert og utmattet. Samme tilfellet var denne gangen. Snakket med min gode venn og tripsitter etter 4 timer, da jeg visste at han ønsket å være med meg imens jeg trippet. Merket det mye motstand mot å sosialisere meg på en naturlig og lett måte, enn jeg trodde det skulle være.

Alt i alt, en fin opplevelse å ta med seg videre.