Hvilken: Slaughterhouse-Five av Kurt Vonnegut

Hva: En satirisk roman løst sentrert om bombingen av Dresden under andre verdenskrig.

Hvorfor: Jeg har lest andre bøker av Vonnegut, som jeg liker godt, og Slaughterhouse-Five er ansett som hans seminale verk.

Hvordan: Jeg synes det var en god bok, selv om jeg kanskje ikke er enig i at det er hans beste.
Den er litt rotete, uten at jeg ser nødvendigheten av det. Den er semi-autobiografisk, og er lagt opp som en fortellerstemme som forteller om hovedkarakteren, en antihelt ved navn Billy Pilgrim.
Pilgrim er i stand til å hoppe mellom forskjellige tidspunkt i livet sitt, i alle fall er han av den oppfatningen.
Dette fører til at handlingen hopper frem og tilbake gjennom hele boken, i og for seg en grei teknikk, men jeg ser ikke hvordan den tilfører historien noe som helst.

Det boken klarer å tilføre, er uansett en fin påminnelse om hvor absurd krigføring egentlig er, og litt tanker om måten vi oppfatter tid.
Boken er uansett verdt å lese, mest på grunn av Vonneguts flotte språk.
Den er gjennomsyret av en underfundig, sarkastisk humor, og tidvis ganske poetiske vendinger.