Har drukket i 3 år nå, alene. Så og si hver jævla natt for å få sove. Alltid etter klokken 6 på ettermiddagen (er nok nærmere 11 på kvelden). Har ikke PTSD eller andre psykiske lidelser som er predisponert for rusbruk (mtp på søvn). Bare god gammeldags søvnløshet/insomnia.

Det første året sugde. Var mange dager jeg var såpass bakfull at jeg ikke klarte å rekke ølsalget. Mangt en søndag eller mandag var jeg rett og slett syk. Kvalm, utmattet og sliten. Etter den knekken så har det vært fritt frem. Jeg kan nå drikke en liter 40% eller opp til 18 bokser 0,5L øl/cider uten at det hindrer meg fra å jobbe (kontorjobb) eller kjøpe alkohol i tide dagen derpå.

Det som fikk meg til å søke hjelp var når min tilstand forverret seg. Jeg gikk fra å bare drikke til å våkne på badet, dagen derpå, dekket i mitt eget piss eller oppkast. Det sammenkoblet med at min mor var den som fant meg ofte tilførte noen interessante samtaler. Så jeg ga meg selv et ultimatum. Enten får jeg hjelp eller så dør jeg. Det var det samme jeg ga meg når jeg bestemte meg for at depresjon var gammelt (selvskadet fra jeg var 12 til jeg var 21). Heldigvis har min kommune valgt å hjelpe meg, alternativet var mye værre... Alternativet er å kombinere alkohol og vold/selvskading eller noe i den duren. Gir egentlig en god faen i alle andre enn meg selv.

Vet ikke egentligh hva TS spurte om her, uansett ha en fin lørdag og søndag. Chip