Når jeg ruste meg alene daglig (hasj) hadde jeg ikke dårlig samvittighet over det, men i lengden etter mange år skjønte jeg at det ikke akuratt hjalp meg heller. Ble mer grodd fast i depresjon og apati.
Etter et brudd en gang drakk jeg sprit hver dag alene i en månedstid og det følte jeg på som low og patetisk så jeg bråslutta og tok tak i meg selv.

Jeg er glad jeg var rusfri før corona for om jeg hadde vært rusavhengig fortsatt hadde det bruket garantert eskalert. Ser det på venner også, de drikker (sosialt) mye mer nå med hjemmekontor og lite annen stimuli, folk som var streite har også begynt å ta diverse rusmidler de har blitt introdusert for av de andre drikkevennene i mangel på annen stimuli.