Dette er skummelt min mann. "Vi tar det til helga" "Jeg gjør det på mandag". Hva får deg til å tenke at det er lettere å slutte etter et halvt år med misbruk til? Jeg forstår veldig godt at det er lett å tenke slik, vi vil jo bare føles oss levende og glade, ikkesant? Hvorfor skal vi slutte med det som gjør oss slik? På et tidspunkt vil du bli nødt til å få hjelp med rusavhengigheten, det er kun opp til deg hvor langt du vil strekke strikken før du tar i mot hjelp, det som er skummelt med dop er at man vet aldri når strikken ryker (Overdose, død)

Hva skjer hvis du ikke lenger får tak i imovane fra foreldrene dine? Hva skjer så når pillene på gaten er for dyre? Vi skal ikke trenge og føle oss sånn, det er hjelp og få! Rusmisbruk kan eskalere jævelig fort, og man har ikke et problem før man har et problem, ikkesant?

Sorry for moralpreken, men du har fått svar på spørsmålet ditt. Du er 18 jævla år, jeg vet du føler deg stor og alt det der men faen piller er den nye heroinen. Noen elsker deg