Det er kloke folk her på forumet, ja. Dere hadde så rett.

Jeg feiga ut. Ville ikke si noe når det kom til stykket. Men så hadde jeg en lett samtale med moren min, og da kom plutselig spørsmålet: "Har du det bra?". "jaaaaa..." sa jeg. "Har det jo det". Og det oste jo bullshit av det. Da kunne jeg like godt si det som det er. De hadde jo sine mistanker. Lang historie kort, så gikk det veldig bra.

Sakte men sikkert har jeg blitt så angstete og rar og isolert meg selv. Har ikke følt ekte glede på lenge. Har jevnt over ikke spist særlig mer enn ett måltid om dagen, noen dager ingen ting, i flere år. De dårlige vanene mine har sugd gnisten ut av meg. Jeg har blitt "han raringen", ihvertfall i mine egne øyne. Det oser "kjip" av hele meg. Jeg liker rett og slett ikke den jeg har blitt.

Men nå er det tid for forandring. Jeg skal aldri mer drikke til frokost. Jeg skal aldri mer drikke 12 øl til middag. Jeg skal aldri mer Helle i meg en 2- liter med gin i en sitting hjemme alene. Jeg skal aldri mer "låne" folks medisiner. Jeg skal aldri mer gå drita i butikken. Jeg skal ikke hindre meg selv fra å være lykkelig.

Jeg skal begynne så smått med noe organisert idrett, komme meg ut av leiligheten, begynne å trene og få orden på studiene mine. På lørdag skal jeg spise fire måltider. Det er ikke for sent enda.

Er ikke meningen å være så jævlig dramatisk, men det er godt å skrive av seg av og til.

Takk for støtten, folkens. Dere er gode