Du er 24 år, så ta tak i det nå mens du enda er ung, og ikke la det holde på til du er 30, 34, 44, 54...... Jo før du stopper jo større bedringspotensial har du. Både selve hjernen din men også til å få til alle de tinga man trenger for å ha det bra seinere i livet. Jævla kjipt å sitte som 44 åring uten egen eid bolig fordi alle penga gikk til rus, ingen ekte venner fordi alle ga deg opp. Og tenke fuck nå er det for seint å gjøre noe så blir du sittende sånn i elendigheten resten av livet.

Det er ikke noe tvil om at rusen gjør ting kjipt for deg. Du har sikkert andre personlige kjipe ting også som gjør at du foretrekker den pausen fra livet ditt iblandt med rus. Her kan man gjøre tiltak som å skifte jobb man syntes den man har er meningsløs, studere noe nytt igjen for å heller få drive med noe annet man brenner mer for i fremtiden, gå til terapeut og snakke med foreldre om oppveksten, starte å trene for å produsere mer dopamin og lykke i hjernen, kutte ut aktiviteter som gjør deg destruktiv som f eks drikking eller slutte å henge med folk du føler du må tøffe deg med og ikke kan snakke åpent om kjipe ting med, legge om kostholdet som hjelper på kropp og sjel.

Fastlegen hjelper deg med henvisning til psykolog, og det er et viktig sted å starte. Snakke om alt mulig og også skammen og angeren til at du i det hele tatt ruser deg og hvordan det føles å se seg selv i speilet og utenfra. Kanskje folk rundt deg har høye forventninger om at alt er så bra mens du føler deg mer dritt av det pga dårlig indre selvbilde og selvskader deg med rus.

Det å skrive her inne er en god start. Jeg syns du skal ha denne fanen oppe på telefonen din, og hver gang du får lyst til å "bare chille" med litt rus igjen, gå inn her og husk på den fortvilelsen du hadde når du skrev dette. Ruser du deg blir det en ond sirkel som aldri stopper.

Jeg syns det kan være bra å si til familien, du behøver ikke nødvendigvis si rus før du evn søker om innleggelse, men fortelle at du har det vanskelig for tiden og vil gjerne være mere hjemme, ringes oftere, bare snakke om og gjøre normale ting. Muligens er de de mest normale rundt deg utenom kolleger, hvis vennene dine også ruser seg. Kanskje kan du komme hjem å bo de første ukene så du ikke får rusa deg, og bli med muttern på dagligvarebutikken og skobutikken, måke snø, spise middag sammen osv og gradvis kjenne på at det er godt å gjøre sånne ting og være takknemlig for tid med familien, og tenke på hvor mye det sårer dem hvis du ikke blir rusfri. Ingen vil se sønnen sin ødelegge livet og sjela sånn.

Du har veldig gode utsikter for å klare dette her! Hold motivasjonen oppe ved å tenke som du gjør her... Fuck jeg er 24 år jeg kan ikke ødelegge mer av fremtida mi....
Masse lykke til