Etter mye research finner jeg lite informasjon om bruk/testing av lsd hos mennesker med ustabil personlighetsforstyrrelse. Jeg tenkte derfor å skrive en liten rapport slik at nestemann som eventuelt måtte lure kunne lese litt om andres erfaringer.

Om meg:
26 år
Fulltidsstudent
Deltidsansatt i butikk
Samboer

Jeg drikker alkohol svært sjeldent, og har kun brukt hasj moderat i perioder for å koble litt av. Prøvde en bitte liten dose lsd (en halv lapp a120ug) for snart et års tid siden helt uplanlagt på en liten sammenkomst med noen venner. Vi drakk et par enheter alkohol hver, og røykte litt pot både før, under og etter. Selve trippen orker jeg ikke å skrive om, da jeg heller vil konsentrere meg om ettervirkningene. Trippen i seg selv er helt ubetydelig i mitt perspektiv i denne sammenhengen (den var bra). Da jeg prøve det var jeg på et sted i livet hvor jeg strevde. Mye tynget, og verden virket ikke så lett å kave seg frem i på grunn av lidelsen og alt den har dratt med seg.

Umiddelbart, og da mener jeg umiddelbart etter min lille seanse endret det seg svært mye i strukturene i tankegangen min. Det var mye å gape over, og alle de nye tankene og perspektivene på saker og ting var overveldende. Det tok noen dager før jeg skjønte at det var virkelig og at jeg ikke hadde blitt gal. For første gang på mange år kjente jeg på motivasjon og balanse. Jeg følte meg lykkelig og tilfreds. Denne følelsen er jeg fortsatt redd skal forsvinne, men den er her ennå (jippi).

Jeg har slitt mye med sort/hvitt tenking, affektive følelser og dissosiasjon.(også depresjon) For å kunne skildre betydningen av lsd, vil jeg gjerne forklare disse begrepene litt nærmere. Alle eksemplene er kun eksempler, men nært beslektet virkeligheten.

Sort/hvitt tenking: Det skal veldig lite til for at jeg endrer synet mitt på mennesker eller hendelser. Eks 1: God kamerat sier han syntes jeg burde tenke over studiestrategiene mine fordi han mener de fungerer dårlig, og jeg tenker umiddelbart at han er tvers gjennom dum og uintelligent på alle punker fordi han ikke evner å forstå tanken bak min studiestrategi. Eks 2: Kompis sier han syntes han har kjørt litt mye på oss i det siste, og ønsker at jeg også skal kjøre litt. Jeg tenker at han er lei av meg, ikke vil være venn med meg, og at jeg er til bry. Tar konstruktiv kritikk som personlig angrep.

Affektive følelser: Jeg overreagerer følelsesmessig med frustrasjon, irritasjon, nedstemthet eller håpløshet hvis det oppstår uforutsette hendelser. Eks 1: Jeg får purregebyr eller varsel om inkasso og reagerer med fullstendig panikk og tenker at nå går økonomien til helvete og nå får jeg anmerkninger. Videre tenker jeg at jeg aldri får ta lån til leilighet, og ar namsmannen kommer og tar verdisaker i hjemmet i form av tv og datamaskiner. Eks 2: En venn har åpnet det jeg har sendt uten å svare, og jeg tenker umiddelbart at vennen ikke liker meg, at jeg er venneløs og blir deretter nedstemt, trist og frustrert.

Dissosiasjon: Hjernen fjerner deler av en hendelse som er skummel, som ellers ville truet min eksistens for å kunne takle angsten som følger med. Eks 1: Jeg har løyet for en venn, og han konfronterer meg. Jeg legger meg langflat, ber om unnskyldning og umiddelbart prøver å få emnet over på noe annet for å slippe å forholde meg til ugjerningen min (frykt for å miste en venn pga en tabbe) Dette gjør at venner ofte føler at jeg ikke vil ta ansvar for det dumme jeg gjør. Eks 2: Jeg er utro mot en kjæreste som også har vært illojal tidligere. Kjæresten konfronterer meg og jeg reagerer med sinne og drar frem den gangen hun gjorde ditt og datt. På den måten styres oppmerksomheten unna meg selv og det dumme jeg har gjort. Dette skjer ubevisst - frem til nå, frem til jeg tok lsd.

Etter jeg prøvde lsd har jeg fått mer selvtillit, og er mer trygg på meg selv. Jeg vet at jeg er god nok selv om jeg gjør tabber og jeg vet at mennesker rundt meg er mer sammensatt og komplekse selv om de gjør, sier og mener ting jeg er uenig i eller føler meg støtt i. Jeg ser verden i en større sammenheng og har større forståelse for de rundt meg sine handlinger og mine egne. I situasjoner hvor jeg føler en relasjon er truet av diverse grunner har jeg lært at det er veldig langt i fra virkeligheten.

Jeg har lært å ta et steg tilbake, tenke (rasjonelt)- føle (kontrollert) - handle (smart) istedenfor den kroniske føle (masse, masse)- handle (utagerende) - tenke (pessimistisk). Lsd har fått meg til å finne balansen i dette reaksjonsmønsteret. Jeg er mer rasjonell i tankegangen, og tar flere smarte valg. Jeg bryr meg generelt mer om andre, og finner andre mennesker mer interessante og sammensatte. Jeg har blitt mye flinkere i sosiale settinger og har blitt en ræser på å bevare både vennskapelige og romantiske relasjoner.

Kort oppsummert: Jeg har lært å bruke hodet. Ta det rolig. Pust og tell til ti. Jeg hisser meg lett opp men jeg klarer å ta steget tilbake og komme tilbake til konflikten eller hendelsen når hjernen har prosessert alt. Jeg føler livet mitt generelt har blitt bedre, og jeg har lært meg nyttige strategier for å holde på relasjoner. Lsd betyr for meg å lære og bli rasjonell. Og det har jeg fått til, og jobber kjempehardt med å opprettholde.

Alle disse tingene har også gjort meg mer analyserende, og jeg analyserer det meste av hendelser rundt meg for å prøve å finne et logisk og fornuftig svar på hvorfor og hvordan. (Dette er noe irriterende for de rundt meg, men heller det enn å være helt vill i følelsesspekteret spør du meg)

Takk for meg.