Vil starte med å takke for en ryddig og informativ tråd. Både førstepost og påfølgende svar i tråden har veldig mye matnyttig å gi!

Jeg har ikke for vane å poste inne på rusmiddelforumet, men det dette med psykedeliske stoffer trigger et eller annet dypt inne i meg. Har alltid ønsket å oppnå større selvinnsikt, dypere forståelse av meg og mitt sinn. Og her tror jeg at psykedeliske stoffer kan være inngangsporten. Altså, jeg ønsker ikke og ture bare for å ture. Jeg ønsker og få noe ut av turen. Noe som jeg kan bygge videre på. Vokse som person og kanskje til og med bli et "bedre" menneske.
Og ting tyder på at dette kan være veien og gå, i alle fall slik jeg tolker diverse tripprapporter herifra og fra erowid.

Men nå er det slik at jeg ikke føler meg helt klar til å ta det skrittet.
For å si det enkelt, jeg vanker ikke akkurat i miljøer der det er aksept for slikt. Om jeg da skulle velge å innta psykedeliske substanser, og noen skulle få nyss i det, så ja, da har jeg fort blitt sett ned på som et "syrehue" etc.. Regner med dere skjønner tegninga. Hadde kjæresten min lest det jeg skriver her, hadde hun snudd og forlatt meg øyeblikkelig, noe jeg ikke ønsker. Så det som holder meg igjen fra å ta steget fult ut er hovedsakelig omgivelsene mine, ikke meg selv. Er ikke meg jeg frykter, men de jeg omgås med, om noen skjønner?
Samtidig ville jeg også følt at jeg krysser en moralsk grense. Den grensen kommer ene og alene av propaganda og holdninger som jeg har blitt matet med siden jeg var liten. Jeg er redd for å skuffe folk om jeg krysser den grensa, enkelt og greit. Spesielt foreldre.
Nå skal det jo sies at etter jeg begynte å henge her på bruket, innså jeg at disse holdningene jeg har vokst opp med er trangsynte og gammeldagse. Verden er ikke så sort/hvit som jeg har trodd

Og som flere har sagt i tråden, det er ikke noe vits i å rushe seg til noe. Jeg er i midten av tyveårene, jeg har god tid til å utforske mitt eget sinn. Og når jeg først skal gjøre det, så vil jeg gjøre mest mulig riktig, så godt det lar seg gjøre Så med tanke på at jeg ikke har ressurspersoner som foreksempel trådstarter rundt meg, må jeg gjøre det beste ut av det. Lære av andre sine erfaringer, både positive og negative.
Jeg tror at den dagen jeg er mentalt og fysisk klar for dette, vil jeg føle det i hele kroppen. Og når den dagen kommer, den dagen da jeg skal begi meg ut i det, da skal jeg være klar på alle plan. Innen da vil jeg fortsette med det jeg har gjort hittil, lese meg enda mer opp, fortsette å gå inn i meg selv. Rett og slett forberede meg så godt det lar seg gjøre.

Så det det koker ned til, budskapet mitt med dette innlegget er at jeg mener selv psykedeliske er noe for meg, bare ikke enda. Håper dere ikke ser på dette som et totalt unødvendig innlegg. Jeg følte bare for å dele mitt syn på saken.