Jeg vet ikke, jeg leser ganske mye forskjellig i mediene om feminisme. Me må leser jeg kanskje mer av det enn de fleste. Man må jo nesten være interessert i å sette seg inn i nyansene for å få dem med seg. Men ja, det er alltid noen som skriker høyere enn andre og de er ofte ikke de som har lest gjennomtenkt å komme med.

Ser poenget, men som sagt synes jeg likestilling blir litt teknisk. Når vi diskuterer det, kommer i fort inn på lover og regler, og se, kvinner velger dette og menn velger dette. Fint det, men kan det ligge kulturelle ting til grunn som styrer dette valget i retninger som ikke nødvendigvis er så heldige for individ og samfunn? I ytterste konsekvens så velger menn å ikke gå til psykolog og tar heller livet av seg. Det er et flåsete eksempel, men illustrerer at det er litt enkelt å si at sånn, like muligheter, likestilling oppnådd. Det er den grøfta jeg opplever at man ofte havner i når man reduserer feminisme til likestilling.

Enig, men savner altså et godt og dekkende ord. Tror heller ikke jeg har influencer-potensiale til å kjøre gjennom en sånn endring. Men dukker det opp så hilser jeg det velkommen.

At det ikke er et nullsumsspill er kanskje hovedpoenget mitt når jeg snakker om feminisme. Tvert imot vil mindre rigide roller for ett kjønn automatisk åpne tilsvarende rolle for det andre kjønnet.

Når det er sagt, så er det selvsagt noe som har vært kamper. At menn som gruppe har mistet noen privilegier i arbeidslivet de siste par generasjonene er det vel liten tvil om. Ikke alle men på 60+ har taklet det like bra, noe jeg tror de fleste kvinner med noen år i arbeidslivet kan fortelle litt om. Men de er en utdøende rase, jeg har tilgode å bli trakassert på jobb av menn på min egen alder.

På motsatt side mister jo kvinner noen privilegier også, ved å for eksempel ikke ha full råderett over hjem og barn. Det har vært mye motstand fra kvinner mot utvidelse av pappaperm, og hele idéen om at de ikke har den naturgitte retten på alt av goder i forbindelse med å ha barn. Å vite at du vinner enhver barnefordelingssak uansett, har jo vært et ikke ubetydelig maktmiddel. Her må noen gi privilegier for at andre skal få rettigheter. Men i det større bildet er jeg enig i at likere tilgang til yrkesliv og familieliv mellom kjønnene gir mer muligheter for alle.

Det du skriver om skole og karakterer burde vi ha en egen tråd på om jeg skulle gått inn i. Den utviklingen som skjer der tjener hverken gutter eller jenter på, og det er meningsløst å diskutere hvem som taper mest. Nok et eksempel på at dette ikke er et nullsumsspill.

Eksemplene du jevner med diskriminering av menn er saker jeg gjerne skulle diskurert mer i stedet for den evinnelige metadiskusjonen om hva feminisme egentlig er. Men det å trekke seg ut av meningsløse diskusjoner er visst ikke min sterkeste side...