Realist1 påpekte det tidligere, men dette er analogt med no true scotsman. Din form for feminisme har jeg sansen for, men det er ikke den du møter i paneldebatter som er den som skrives om i medier. Et problem som gjelder mer enn bare feminisme. Så min innvending har lenge vært, og jeg mistenker den kommer til å være, at vi ofte kan kaste fra oss disse feiloppfatningene om vi bare går fra feminismekampen til likestillingskampen.

Jeg har tidligere skrevet om at menn får hardere straffer i bilrelaterte saker selv om man kontrollerer for forholdene de skjer under, menn mister omsorgsretten eller blir diskriminert i rettshjelp i relaterte saker. Om likestillingen er målet, hvorfor holde på ordet som splitter folk som egentlig er enige om grunnmålet, men har et problem med navnet? Det virker som en enkel forsoningsmetode blant oppegående personer. For å påpeke det åpenbare har jeg ikke særlig sansen for de som skal kjempe for "menns rettigheter", dette er ikke et zero sum game, det handler om å behandle hverandre skikkelig.

Vi vet f.eks at høyere grad gir høyere lønn. Vi vet også at kravene for utdanning i Norge ene og alene er basert på karakterer. Vi vet også at gutter systematisk taper i karakterstriden men gjør det så godt som likt på nasjonale prøver. Så om vi holder to tanker i hodet samtidig, ser vi at systematisk tjener menn som kjønn mer idag, men det er ikke nødvendigvis ene og alene basert på kjønn. Vi vet også at utdannelse ser ut til å forklare lønnsforskjeller(i alle fall i mye større grad enn kjønn), og kvinner idag gruser menn. Da må konklusjonen være at man ser på et paradigmeskifte innen lønn. Det er kun i ingeniørutdannelse at det er flere menn enn kvinner, men basert på forrige lenke vet vi det er fordi kvinner velger andre utdannelser, ettersom det er de som har høyere karakterer.

Jeg vet ingenting om mennene i denne tråden, men jeg kan helt fint forstå frustrasjonen ved å i media bli fremstilt som at menn nedtrykker kvinners lønn, og alle er en del av problemet... Og de møter et system der menn taper jevnt over de siste 10-20 årene i instansene som bestemmer lønn. Én ting er å ikke få til det man vil, en helt annen, og verre ting er å bli fortalt at fordi man er født noe, så er man priviligert og heldig, og statistisk sett har større sjans for en lederrolle/høy lønn. For all den tid lederstillinger eser ut, og "alle" er ledere om dagen, så angår det ikke veldig mange unge - verken menn eller kvinner. Hvilket gjør det hele ekstra irriterende, ettersom man blir bedt om å tie fordi andre av samme kjønn nærmest gjør alt det de opplever irrelevant. For hvem er ledere? Ikke de unge. Hva skjer med lederlønner? De øker i forskjell, og generelt er menn høyere utdannet enn kvinner om vi ser på 40+, så det blir interessante å se hva feministene som skriver "who run the world?" og forfekter likestilling gjør når de uungåelig går forbi menn. Jeg håper for min, og alle andres del at det da jobbes for å utjevne forskjellene, selv om jeg vil si det er for sent, ettersom forskjellene ser ut til å komme fra hvilken videregående man går på. Som er bestemt av karakterer.