Sitat av
bennnern
Om det derimot skyldes at kvinner etter en fødsel ikke er i stand til å utføre arbeidsoppgaver i en periode av rent fysiologiske årsaker eller at kvinner i større grad en menn kjenner ett behov for å nedprioritere karriere etter en fødsel som følge av medfødte forskjeller mellom kjønnene gjør det ikke det.
Her har du stilltiende akseptert premisset om at samfunnets mål bør sammenfalle med ambisjonene til NHO. Det er nettopp dette premisset jeg utfordrer. Er det
riktig at "det som teller" skal tilgodese den ene halvdelen av befolkningen? Spesielt når vi ta med i betratningen at reproduksjon er et fundamentalt biologisk behov? Slik jeg ser det bør samfunnet optimeres for å gjøre livet bra for mennesker. Et samfunn der den ene halvdelen av befolkningen måtte velge mellom suksess eller familie, mens den andre halvdelen kunne fått i pose og sekk ville i min bok være urimelige og urettferdig. Vårt samfunn er heldigvis ikke så binært, og jeg ser ingen grunn til å dytte det mer i den retningen.
Sitat av
bennnern
Jeg kunne godt vært åpen for å akseptere kjønnskvotering av kvinner til ulike studier dersom jeg trodde at grunnen til at det ikke var flere kvinner på enkelte studier skyltes at kvinner ble diskriminert eller utestengt fra studiene. Jeg aksepterer bare ikke antagelsen til enkelte feminister om at en skjevfordeling i antall studenter i seg selv tilsier at den gruppen som ikke er overrepresentert blir diskriminert eller ikke har muligheten til å velge studiene det er snakk om. Om du ikke kjenner deg igjen i påstanden om at denne argumentasjonen blir brukt av feminister kan jeg komme med eksempler på offentlig debatt der argumentet er brukt i isolasjon. Valgene mennesker tar er ikke nødvendigvis synonyme med valgene mennesker kan ta.
Jeg vil gjerne ha dokumentasjon som tilsier at dette er et relevant syn, ja. Akademia er en interessant entitet, og jeg er ikke nødvendigvis ukritisk enig i alt som skjer i den sektoren. Likestillingsmidlene ved Universitetet i Oslo mener jeg blir brukt på en feilaktig måte. Det betyr imidlertid ikke at alt er galt overalt.
Sitat av
bennnern
La oss si at jeg har to kjæledyr. En rotte og en katt. Først velger jeg å presse begge ned i hver sin trange pappeske. Jeg observer at begge dyrene har helt identiske muligheter. Deretter slipper dyrene løs i hvert sitt identiske bur på størrelse med en stor pappeske. Jeg observerer at rotta tilbringer mer tid på en flott silkepute i høyre hjørne enn katten. På puta står det leder i offentlig offentlig sektor. Dette synes jeg er urettferdig for katten så jeg velger å utvide buret til både katten og rotta. Til min store overraskelse tilbringer katten enda mindre tid på puta sammenlignet med rotta nå. Burde jeg sette opp hindringer for rotta slik at den ikke tilbringer like mye tid på puta slik at mulighetene til rotta og katten blir de samme?
Dette er ikke bare skivebom: Du har møtt opp på leirduebanen med en feilkonstruert katapult! Årsaken burde fremkomme klart av mine foregående avsnitt.
Besnærende nok er allegorien med buret treffende, om enn ikke på den måten du tror - og det av minst to ulike årsaker! Den første går på hva du henger deg opp i. Du snakker om én konkret ressurs - her representet ved en pute - og hvorvidt man bør hjelpe eller hindre noen i å få tilgang til denne. Du ser på denne isolert, og det er
det som er hele problemet. Jeg ser på det litt større bildet - en pute i et
bur. En rotte kan trives fint i et bur, men det kan ikke en katt. Det kan godt hende katten gjerne ville kost seg på puta hele dagen, men den er deprimert, stressa og utilpass fordi den er stappet inn i unaturlige omgivelser meget mot sin vilje. Katta driter derfor i hvor bløt puta er, den vil bare
ut av det jævla burdet. Inntil det skjer er alle andre forhold uinteressante for katten. Legg en pute utenfor og åpne døra, og du vil kanskje se at katten rigger seg til. Er det riktig å konstruere samfunnet som et bur? Jeg synes ikke det.
Jeg er mer interessert i hva samfunnet bør være på et overordnet plan. Hele allegorien din innebærer å konstruere et rammeverk som tilgodeser noen og skader andre. Så, er vår måte å lage et samfunn på 'den riktige'(TM)? Selv om det skulle innebære strukturell urettferdighet vi lett kunne unngått?
Den første måten du bommer på er altså å henge deg opp i feil premisser. Den andre måten du bommer på er at du foreslår løsninger som ikke er relevante, for så å parodiere. Hvorfor i alle dager skulle burets størrelse ha noe å si for putebruken, enten det er snakk om en katt, en rotte eller en hummer? Det er ingen som ville foreslått noe så dumt, derfor er det heller ingen som ville foreslått å holde rotta unna puta heller. Stråmannsargumentasjon er dessverre vanlig, men når det kommer til feminisme er det ikke bare utbredt - det er også en slags konkret samling av standardiserte formularer, nesten som et mythos. Den viktigste, vil jeg hevde, er at det foreligger et sterkt ønske om å holde folk tilbake slik at alle blir like. Hvor har det noensinne blitt foreslått? Skal vi kalle det stråfeminisme?
Sitat av
JRF
Sitat av
*pi
Det at dere klarer å finne eksempler på feminister som diskriminerer og hater menn, er vel ikke noen dokumentasjon på at det er den gjengse oppfatningen.
Hvem skal vi se til hvis vi f.eks skal diskutere ideologien nazisme? Nazi Per fra kjellerleiligheten i ytre Enebakk som sier at i "sin nazisme" så er det ikke noe hat og alle er velkommen, eller skal vi se til handlingene til de store nazistiske partiene og organisasjonene og deres ledere?
Igjen, banebom: Mainstream nazisme innebærer holocaust og andre verdenskrig. Mainstream feminisme innebærer ikke mannehat. Skal du bruke bøker skrevet av Adolf Hitler og Alfred Rosenberg som ledestjerne for nazistisk ideologi (hvilket er helt fair), så kan du ikke hente de mest perverse påstandende fra gale tumblr-feminister når du vil se på feministisk ideologi. Når det så samtidig foreligger store splittelser blant feminister man ikke ser hos nazistene på samme måte, så blir sammenligninga enda mindre relevant. Du kan ikke refse kristne generelt, eller katolikker spesielt for å bedrive flerkoneri; det er det meg bekjent bare enkelte utbrytersekter av mormonere som diver med. Mormonerne er selvsagt kristne, men de har en del oppfatninger som skiller seg fra andre kristne grupperinger.
Sitat av
JRF
Sitat av
*pi
Jeg diskuterer mer enn gjerne likestilling, og er åpen for ulike meninger. Men jeg gidder ikke diskutere på premisset om at alle feminister er mannehatere, og at dersom en feminist ikke er det så er hen per def ikke feminist. Det er litt overraskende at du ikke ser hvor dumt det er.
Feminisme som ideologi er mannehat. Akkurat som at Nazisme som ideologi er basert på blant annet jødehat. Uansett hvor mye nazi Per fra ytre Enebakk måtte påstå at "hans nazisme" ikke er det...
Hvorfor har du definisjonsmakten her? Dersom du hadde rett burde du kunne fremlegge eksempler fra feministiske tenkere som hevder dette. Det kan du ikke. Derimot er det nokså trivielt å finne gode eksempler på jødehat blandt nazistiske ideologer - Mein Kampf er et relevant sted å starte.
Sitat av
JRF
Sitat av
*pi
Fordi jeg, som de fleste som kaller seg feminister, ikke tilhører noen organisasjon med noen nettside. Det er ikke en religion med ulike kirkesamfunn og menigheter. Jeg har prøvd å forklare at det finnes mange forskjellige meninger og holdninger blant feminister. Jeg argumenterer kun for meg selv. Kom tilbake når dere har en sak dere ønsker å høre min eller andres mening om.
Og som jeg har sagt så er det de store organisasjonene og lederskikkelsene for en ideologi og deres handlinger som definerer hva ideologien står for. I så måte er dine anekdoter verdiløse (hvis i det hele tatt sanne, noe jeg tviler på).
Men hvem er disse ideologene, og hva er disse organisasjonene? Kan du gi meg noen eksempler på faktisk mannehat skrevet av en relevant feminist?