Jeg kjøpte selv et rekkehus da jeg var 19, og har ikke angret et sekund. Når man har tatt steget, blir man tvunget til å vokse opp og bli selvstendig.

Jeg hadde en inntekt på 9k i måneden, gikk fortsatt på vgs., og fikk låne 2mill. Foreldrene mine hadde lån i samme bank, men det var langt unna nedbetalt. Det som sikra meg lånet var at jeg ba om et møte, hvor jeg viste fram en nedbetalingsplan. Jeg hadde printa ut finn annonser, som viste ca hvor mye jeg kunne leie ut huset for, viste til beliggenheten og fremtidige planer for kommunen, som bevis på at det blir lett å leie ut, og la fram de økonomiske planene mine de neste årene. Påsto at jeg skulle bo hos mor og far mens jeg leide ut huset (Endte med å bo der selv, mens jeg leide ut rom til tre kompiser). Inntektene jeg fikk fra utleia betalte lånet mitt, og gjør det fortsatt den dag idag (er 21 nå).

Det som sies om å ha en bufferkonto, er veldig viktig. Jeg har aldri klart å spare opp en buffer, og har såvidt klart meg når det har kommet uforutsette utgifter. Noe det er mye av, hvis du kjøper et gammelt hus. Det positive er jo at man lærer seg å fikse litt av hvert selv etterhvert. Jeg er selv tømrer, og har begynt smått med oppussingen. Satser på å være ferdig om 4-5 år, og bruke en ny takstering av huset som pant til å kjøpe nr 2. Men alt koster penger og tar tid, så det er veldig vanskelig å planlegge flere år fremover. Hittil har jeg tatt det en dag om gangen, og brukt de 2 siste årene på å lære meg hva det vil si å eie et hus. Nå begynner jeg å føle meg litt boss, og merker at ting faller på plass.

Ønsker deg lykke til, og håper du blir fornøyd med valget ditt!