Jeg velger å tro at det du skriver beskriver en del av virkeligheten. Og det stemmer at jeg ikke deltar i facebooktråddebatter, både fordi man blir matt, og fordi jeg ikke vil at ukjente skal klikke seg inn på profilen min. Problemet med at de ulike nettdebattene tiltrekker seg oppsop og ikke-oppsop er at det igjen blir slik at samfunnets grupperinger holder seg til sine klassedelte tumleplasser og lever isolert. Det er jo behagelig. Krake søker make. Men uten reell motstand er det heller ikke så mye som drar en inn på usikker grunn der man tvinges til å tenke i nye baner. Når en akademiker med bokhyller og relativt rikt vokabular noget selvtilfreds diskuterer med en "skrotnisse" på et språk han eller hun ikke helt forstår, får ingen av dem så mye ut av det. Når skrotnissene så på sine vis halvvulgært (feil-)staver frem sine tross alt ærlige meninger, om de så er basert på fornuft eller følelser, rister akademikeren på hodet og forlater tastaturet. Og begge lever videre og tenker at de hadde rett, og at det ikke var noen vits.

Jeg hadde nok håpet at det var noen skrotnisser her som kunne utfordre meg med noen barnlig formulerte linjer som likevel tvang meg inn i ubehaget.