View Single Post
Du er jo hovedpersonen i ditt liv, men for andre var dette en hendelse som ikke angår dem som sannsynligvis er godt glemt etter tre år. Men det høres ut som om du har fått et slags oppheng som du trenger litt hjelp til å komme over, som om du er traumatisert av hendelsen.

For det første - at minnet kommer kastende over deg ut fra ingen ting, som flachbacks, er sånt som skjer når man er traumatisert. Man kan komme bedre ut av det ved å knytte minnet nærmere til kontrollsenteret i hjernen.
  • Istedenfor at minnet ramler ned i hodet uten at man har kontroll, kan man øve på å ta minnet frem i kontrollerte former. Øv på å ta det frem, kjenn på det, skru det av igjen, som du skrur av en skjerm. Gjør det igjen.
  • Man kan sjonglere litt med minnene, tenke seg at man hører noe på en radio, ser det på en tv, endre til svarthvitt, legge til noe osv. Man må våge å bruke litt tid på tankene istedenfor å fortrenge om man skal komme videre. Samtidig er det forskjell på det jeg anbefaler og "depressiv grubling" som ikke fører deg noe sted.
  • Man kan utsette tankene. Når det kommer kastende over deg og det ikke passer, bestem deg for å sette av tid seinere, legg det fra deg og gå videre. Så er det de to d-ene: Distraksjon og distanse som gjelder. Når du etterpå tar deg tid til å la tankene komme er det ikke sikkert behovet er så stort. Dette bidrar til å skaffe deg kontroll.
  • Å skrive og snakke kan være veldig verdifullt! Det er en god start at du skriver her!

Hvis du ikke klarer å jobbe deg ut av problemene på egenhånd i løpet av ganske kort tid, synes jeg du skal søke hjelp. Dette kan behandles.
Sist endret av Susa; 19. april 2017 kl. 23:33.