Konkret trenger vi penger til å begynne å lønne folk for å jobbe med saken for organisasjonen. En av feilene Normal gjorde tidligere var å være alt for anti-kommersiell og tro vi kunne drive organisasjonen på luft og kjærlighet (les: kun frivillig innsats). Det har vi innsett at var en utrolig naivt og fåfengt drøm. Så nå prøver vi heller å gjøre det på samme måte som alle andre organisasjoner.

Jeg tror den største feilen gamle Normal gjorde iht. forvaltning av midler er det jeg beskrev over. Hvis man ser på hvor lite penger som fløt igjennom organisasjonen hvert år tidligere og veier det opp mot hva som ble gjort; er jeg temmelig sikker på at virkningsgraden er over snittet.

Det jeg føler er det største missbruket til gamle Normal er at enkelte brukte Normals kontor som sin egen private lille stue. Samt at de misbrukte kontoret til å tjene penger, noe som førte til at Normal nesten ble kastet ut, og at jeg måtte bytte lås på døra og holde kontoret stengt i over ett år før strømmen av folk avtok. Selv ett år etterpå hendte det at folk kom innom og spurte: «Er X her?», «Er Y her?»

Forvaltning av midler, nå og fremover

Normal har nettopp begynt å lønne én som jobber for oss. Det er snakk om 500 kroner i måneden, som utbetales etterskuddsvis. Hvis denne personene slutter å levere, stoppes utbetaling. Dette er begynnelsen på én eller flere faste stillinger. Når det gjelder kontroll av disse midlene, er det daglig leder og styret sitt ansvar. Hvis medlemmene mener ledelsen ikke gjør en god nok jobb, har de påvirkningskraft iom. at vi er en demokratisk organisasjon. Medlemmene kan komme på årsmøte, stemme inn et nytt styre, som igjen ansetter en ny daglig leder.

En annen modell er at folk donerer penger til øremerkede prosjekter. F.eks. hvis de ikke ønsker at Normal selv skal kunne prioritere hvor pengene gjør mest nytte (et helt legitimt ønske), og/eller vil at de skal gå til sitt favorittprosjekt. Et eksempel på denne modellen her gruppesøksmålet mot staten (http://normal.no/sider/gruppesoksmaal/).

Dette prosjektet er temmelig klart avgrenset så det er relativt lett å kontrollere at pengene blir brukt på riktig måte. I tillegg er prosjektleder en utenfor Normal.

En lignende modell, men som krever mer oppfølging av pengebruken er å crowdfunde én eller flere lobbyist-stillinger, f.eks. to 30% stillinger. Vi har begynt å beskrive prosjektet her: https://github.com/normalnorway/wiki...unde-lobbyisme
Her ønsker vi en ekstern og uavhengig kontroller. Noe vi egentlig ønsker på all resursbruk.

Normal er ikke en regnskapspliktig organisasjon (i følge norsk lov). Men har valgt å vedtektsfeste at regnskap skal legges frem på årsmøte og offentliggjøres. Dette fordi det er det riktig å gjøre. Generelt ønsker vi å bringe sammen folk som har penger de ønsker å bruke på lobbyvirksomhet for forandring, og folk som har ferdighetene og tiden til å jobbe med saken.

Overordnet plan versus å ta ting på sparket

Begge deler. Det ene utelukker ikke det andre. Personlig har jeg en overordnet plan/strategi for både hvordan saken kan vinnes og hvordan Normal best kan bidra til at det skjer. Dette er dessverre ikke formalisert i et strategidokument ennå. I tillegg er den ikke statisk. Jeg tenker på dette jevnlig og får hele tiden ny informasjon om problemet/oppgaven, så det taktiske terrenget er hele tiden i endring. Jeg bruker mye tid på å snakke strategi og taktikk med folk i bevegelsen.

Med å «ta ting på sparket» mener vi ikke å handle uten å tenke, men at man har stor omstillingsevne (dynamisk) og har en organisasjon som kan handle raskt når det trengs.

Vi har også en meget fleksibel kommunikasjonspolicy. Det vil si at vil utgangspunktet gir folk friheten til å slippe løs sitt kreative potensiale. Og hvis det viser seg at de trenger rettledning så gir vi dem det. Vi briefer også folk før de skal i media. Facebook-admin-teamet har formalisert en policy her: http://normal.no/facebook/ (Mulig jeg tilhører den liberale fløy her. Tidligere har Normal prøvd enmeget striks kommunikasjonspolicy, der alle utspill skulle godkjennes av én person. Det var ikke særlig fruktbart.)

Her er et utvalg i ikke-prioritert rekkefølge:

• Opprettelse av 2-3 lokallag i løpet av 2015. Da kan man registrere seg i grasrotandelene, slik at vi kan få noen smuler av de gigantiske gamblingsinntektene.
• Ny og mye bedre forside på normal.no. samt restrukturere innholdet mer logisk. Kanskje også nytt design – men da må noen lage det.
• Mye bedre blogg.normal.no. Nå (snart) med lønnede skribenter.
• Bli ferdig med Wikien slik at den kan lanseres: https://github.com/normalnorway/wiki/wiki
• Møte med diverse fagpersoner og ruspolitiske organisasjoner.
• Arrangere temakvelder. «Cannabis awareness week» i 2016, hvor det en av dagene holdes konferanse/workshop/debatt på f.eks. Litteraturhuset.
• Reklame for hasjavvenning og muligens gambling på normal.no.
• Mer internasjonalt samarbeid og relasjonsbygging. Nordic Cannabis Coalition (NCC) er nettopp stiftet og vi skal prøve å få til et nordisk møte i Danmark, à la det Nordisk råd driver med.
• Samarbeid med Uteseksjon og deres «Ut av tåka» hasjavvenningsprogram.
• Samt at daglig leder blir lagt inn på rehabilitering