Det er nok veldig varierende hvor tilbøyelige forskjellige folk er for avhengighet av forskjellige rusmidler, eller hva som helst egentlig. Snus er både av egen og andres erfaring noe av det vanskeligste å slutte med siden den liksom alltid er tilgjengelig og brukes i alle situasjoner. Når det gjelder mitt eget forhold til nikotin hender det rett og slett at jeg mister sansen for det i perioder uten å egentlig skjønne hvorfor. Hadde aldri noen intensjon om å slutte å røyke, men begynte bare å like det mindre og mindre, og røyker nå kun når jeg på fylla. Også med snus hender det at jeg går en hel dag uten å få lyst på, og om jeg tar en ender det med at jeg tar den ut ganske fort. Nikotin er egentlig noe som kun frister meg under påvirkning av noe annet, til tross for at jeg både har brukt snus og røyk fast i 14 år.

Jeg har riktignok ingen intensjon om å slutte med snus heller, men føler egentlig at det gir meg ganske lite. Det kan kanskje virke som det er dette som er situasjonen din, da det virker som du bare har slutta uten å gjøre en stor greie ut av det på forhånd. Om derimot snusen er en viktig del av hverdagen og gir deg veldig mye er saken en helt annen (logisk nok). For noen år siden skulle jeg ha en operasjon og fikk beskjed om å slutte med nikotin i 4 uker pga risiko for infeksjon osv. (aldri hørt noe om før, men gadd ikke ta noen sjanser) og syns det var ganske jævlig. Tror jeg brukte en boks onico om dagen, og da de 4 ukene hadde gått var det rett tilbake til gamle vaner. Det jeg fant ut er at det ikke bare er snakk om viljestyrke i seg selv. Motivasjon er en viktigere faktor i mine øyne. Om man risikerer alvorlige helseproblemer ved å fortsette er det liksom ikke noe alternativ, men som regel er det vanskelig å finne nok motivasjon siden snus er forholdsvis uskadelig og ikke koster deg noe annet enn penger. Ser liksom ikke helt motivasjonen til å aldri røre snus igjen i all fremtid.