View Single Post
Nykter rusavhengige
PapaMarathon's Avatar
766
Kjenner meg igjen i mye. Gjorde som deg å lot ikke angsten vinne. Det blir bedre, men 4 mnd er kort tid. Vent et år eller to så vil ting roe seg ned.

Er du aktuell for lar behandling? Hadde selv slik russug og uro de 2 første årene nykter før jeg sprakk. Etter sprekken begynnte jeg på lar og det hjalp meg en hel del.

Kan være godt å flytte også. Det hjalp meg mye


Du har kommet langt og legen er egentlig grei som ikke gir deg masse tabletter. Prøvde selv de første årene og få masse legemidler, men det er jeg glad for jeg ikke fikk.


Etter 4 år nykter fikk jeg en gang noen meget milde opiat tabletter, tramadol. Dette var noe jeg ikke kunne styre og misbrukte etter 1 uke og etter 10 dager var jeg i Oslo igjen med 10g heroin i uka.


Alkohol takler jeg, men bruker det lite og sjeldent. I starten planla jeg å drikke meg litt brisen på fredagen om uka hadde gått bra. Men har nå sluttet med det og drikker bare for å kose meg en sjelden gang og full et par ganger i året (aldri steder jeg veit det er rus)


Er truslene reelle hadde jeg sagt ifra. Du peøver å gjøre noe med livet ditt og problemene andre rusavhengige har skal ikke ødelegge for deg.

Ang skomekamerater hadde jeg tatt opp dette med kontaktlærer så de forstår at det er vanskelig for deg og kan tilpasse litt til dine behov og kanskje komme i mindre klasser.


Flott at du trener og står på selvom angsten er der. Det er beste medisinen men det tar bare litt tid.

Psykolog kan gi deg øvelser for å mestre uro og angst og det er nok kun det som er en langvarig løsning som du sikker ønsker men som høres litt stress ut.

Driver med det samme selv nå. Angst kurs og jobber med psykolog om barndommen og å lære meg å takle angst og stress ende bedre enn de måtene jeg har lært meg selv etter ca 4/5 år rusfri med 3 små sprekker.


Det er mulig. Venner som er rusfri kan vært godt å ha
Bor du på sørlandet kak du si fra om du vil i skogen og snakke med noen med samme problem..


Er mange rundtomkring.

Begynnte på en jobb i november. Der var begge min kollegaer i mer eller mindre samme situasjon og hadde kommet seg ut av det. Vi fikk et veldig sterkt bånd. Pleier ikke å fortelle alle om dette, men det jeg kommer nærme og vil ha i livet mitt forteller jeg om bakgrunnen min til.

Lykke til å ikke gi opp


Jeg tenker på hver gang jeg ønsker legemidler av legen som et tegn på tilbakefall et nærmer seg. Og da seg jeg på hva jeg kan gjøre annerledes for å rette opp sluta for å slippe de tankene men i starten er det helt norsmtl.

Har selv ikke hatt lyst på rus på en stund, men i går natt drømte jeg at skulle ordne heroin og guttungen min var med og det var helt krise og noia at jeg måtte hente heroin på gunerius med guttungen på slep. Heldigvis var dette kun en drøm og tenker det er et tegn på hvor sterkt jeg egentlig ikke ønsker å sprekke.


Stor klem du klarer dette, det gjør bare jævlig vondt til tider.