Gått fra "himmel" til "helvete" uten narko,og dødsfall i familje. Nå er det meste helt greit.

Gjerne ikke "himmel" men bra. Begynte dårlig med småmobbet hele livet. Synes dette ikke var spesielt ille,pga alltid vært sterk og høy,så tok igjen fysisk. Dette ble riktignok umulig da jeg paserte "voksen" alder,og ikke kunne gjøre dette,fordi alle vet jo at fysisk vold er veldig mye verre en psykisk. Personlig synes jeg dette er noe de som aldri har opplevd psykologisk vold før sier. Men veien opp mot voksen gjorde meg relativt sterk psykisk,og ser på barndom generellt som ganske idylisk og bra.

Uansett. Flyttet til nytt sted for å være nærmere xdama. Ble dumpet (over SMS) 2 året.Satt mye alene etter dette. Ble tatt for fyllekjøring samme år. Mistet jobben. Flyttet hjem til foreldre. Fant ut at søster var tungt rusmisbruker. Mistet bestekompis til kreft. La på meg 30kg. Gav faen i meldekort og alt,så endte på sosialen. Inn og ut av diverse jobber,der jeg stort sett misstrivdes,kom ikke overens med kollegaer,havnet i slosskamper,konflikter.

Nå: Fast jobb,dog noe lavtlønnet i forhold til mange andre på min alder. Trent bort største delen av fettet jeg la på meg. Bygd hus. Hund,samboer. Likevell - MYE angst. Usosial,bitter på livet,får aldri energi av å være med folk. Få venner,men orker heller ikke få flere. Er inne på en nedgående kurve igjen. Så får vi se hva som skjer.

Etter mitt hode ser ikke jeg på meg selv som noe uheldig perso i forhold til noen andre her,så legger jeg meg flat. Håper det går bedre med dere.