Hvilken: Brennevinsdagboka, av Hunter S. Thomson.

Hva: Fiksjon og gonzojournalistikk i salig selskap. Paul Kemp flytter fra New York til Puerto Rico for å leve livet som journalist hos en noe luguber nyhetsredaksjon. Boken er skrevet med personal forteller.

Hvorfor: Snublet over den på biblioteket da jeg lette etter Thoreu, tok den like godt med meg, og leste den samme kveld, og angrer ikke på det.

Hvordan: Underholdende og lettlest språk. Liker spesielt godt måten mr. Thomson fargelegger karakterene i boken på sitt eget vis, gjennom indirekte dialoger, og hovedpersonens egne tanker. Handlingen og plottet er noe løst, men gjennom fortelleren blir man fort en del av handlingen og føler at man er med Paul Kemp & Co. rundt i Puerto Ricos gater.

OT: Likte boken så godt at jeg anskaffet filmen. Det var ikke samme moroa.