Hvilken:
The Long Earth av Terry Pratchet og Stephen Baxter.

Hva:
«The 'Long Earth' is a (possibly infinite) series of parallel worlds that are similar to Earth, which can be reached by using an inexpensive device called a "Stepper". The "close" worlds are almost identical to 'our' Earth (referred to as "Datum Earth"), others differ in greater and greater details, but all share one similarity: on none are there, or have there ever been, Homo sapiens - although the same cannot be said for earlier hominid species, especially Homo habilis.

The book deals primarily with the journey of Joshua Valienté (a natural 'Stepper') and Lobsang, who claims to be a Tibetan motorcycle repairman reincarnated as an artificial intelligence. The two chart a course to learn as much as possible about the parallel worlds, travelling millions of steps away from the original Earth.»

Hvorfor:
Jeg fikk en pocket av broren min som hadde klart å kjøpe to, jeg tenkte det var verdt et forsøk.

Hvordan:
Premisset i boka er i utgangspunktet spennende, og jeg får et inntrykk av at de har tenkt ganske grundig gjennom ulike scenarioer som følge av premisset. Dette gjør mye av handlingen veldig troverdig mtp. hvordan folk (og samfunn) kunne ha reagert på hva premisset innebærer, til tross for at denne boka trygt kan klassifiseres som en science fiction-bok.

Dog syns jeg boka mangler spenning, det skjer egentlig nesten ingenting underveis, og i tillegg skjer det plutselig noe helt urelatert til 80% av bokens handling på slutten, som man godt kunne blitt fortalt mer om underveis. Det blir nesten ironisk nok for mye fokus på hovedpersonen, mens resten blir stykkevis og delt før og etter hovedpersonens handling.

Det har kommet to oppfølgere, litt usikker på om jeg kommer til å lese de, kan være man burde være mer vant med science fiction-bøker for å like dette?