Hvilken: "Mortality" av Christopher Hitchens

Hva: Hitchens’ siste bok før han døde, som omhandler hvordan han opplever sin kreftsykdom og egen dødelighet.

Hvorfor: Hitchens.

Hvordan: “I have more than once in my time woken up feeling like death. But nothing prepared me for the early morning in June when I came to consciousness feeling as if I were actually shackled to my own corpse.”

Slik begynner en dyp, innsiktsfull og sedvanlig vakkert skrevet historie om hvordan Hitchens opplever sin egen kreft. Fra det øyeblikket han skjønner at noe er alvorlig galt, helt frem til slutten. Han beskriver hvordan han er fast bestemt på å ikke bli offer for selvmedlidenhet, og hvordan de overveldende fysiske smertene gjør dette vanskelig. Han skriver om de mange henvendelsene fra religiøse som ber ham om å omvende og fra bullshitkremmere som anbefaler og tilbyr den ene fantasikuren etter den andre, hvordan det er å se døden i øynene som overbevist ateist og de mange skuffelsene over å ikke være egnet for flere av de aller nyeste fremskrittene innen kreftbehandling. På veien punkterer han en rekke av det han har innsett at er rene myter, som Nietzsches bemerkning om at det som ikke dreper deg gjør deg sterkere. Som stor fan av Hitchens er det umulig å ikke bli beveget av denne boken. Strengt tatt tror jeg det er umulig selv om man ikke er fan.

----------------

Hvilken: "Letter to a Young Contrarian" av Christopher Hitchens

Hva: Hitchens bidrag til "The Art of Mentoring"-serien.

Hvorfor: Hitchens.

Hvordan: Boken er utformet som den ene halvdelen av en brevveksling mellom Hitchens og en "young contrarian" (finnes det noen god norsk oversettelse av dette begrepet?). Her er en blanding av råd, historier (både selvopplevde og historiske), betraktninger, drøftelser, polemikk og mye annet, alt relatert til høylytt annerledestenkning.

Som forskjellige skriverier rundt temaet å være kontrær og trofast mot egne prinsipper og verdier og å ytre kontroversielle og dissenterende meninger, er det en god bok. Strengt tatt synes jeg ikke formatkonseptet om brevvekslingen tilfører så veldig mye, men det er heller ikke særlig forstyrrende utover akkurat det. Teksten inneholder også mange referanser til personer, hendelser og verker jeg dessverre ikke helt plukker opp, men samtidig gir det en god anledning til å lære om man finner tid til å ta notater eller gjøre avbrudd i lesningen for å finne ut av det. Kort sagt er det en bok det absolutt er verdt å lese.