Hvilken: "Tilværelsens Uutholdelige Letthet" av Milan Kundera.

Hva: Filosofisk skjønnlitteratur på sitt aller, aller beste. Handlingen følger livet til 4 forskjellige individer fra prahavåren i 1968 til den sovietiske invasjonen av Tsjekkoslovakia.

Hvorfor: Min far anbefalte den.

Hvordan Denne boken rørte meg skikkelig. Det er få bøker jeg er nødt til å legge fra meg for å fordøye, men med denne skjedde dette opp til flere ganger. Boken virket en smule pretensiøs i begynnelsen, i alle fall for meg, men viste seg å være alt annet. Karakterene er utrolig sammensatt, og man kjenner seg igjen i deres indre liv (som boken skildrer svært godt).

Filosofien dreier seg i all hovedsak om eksistensialisme, med vakre metaforer og lekent språk. Jeg leste den norske utgaven, men har hørt mye godt om den engelske. Innslag fra diverse filosofer kjennes igjen, og Kundera egger Nietzsche til kamp.
En av de bedre bøkene jeg har lest.

--------------------------------------------------------

Hvilken: "A Fine Balance" av Rohinton Mistry

Hva: Boken skildrer det indiske samfunnet fra frigjøringen i 1947 til og gjennom unntakstilstanden.

Hvorfor: Lånte den av en god venninne for lenge siden og fant den i bokhylla nå nettopp.

Hvordan: Boken følger en ung gutt og hans bestefar som flytter fra bygda og inn til byen for å bryte ut av kastet sitt. Boken føles generelt kritisk til det indiske samfunnet på den tiden (naturlig nok), noe som kommer fram helt fra første side. Karakterene vokser på deg gjennom boken, og jeg følte slagene deres hardt til tider. Samfunnet som er beskrevet er svært ulikt alt jeg er kjent med, så det tok en stund før både skrivestilen og innholdet traff meg.
Alt i alt en utrolig god bok.