Hvilken: The Martian, av Andy Weir.

Hva: En mann som elsker marshmallows bestemmer seg for å overleve neste års tredje måned på kun dem, imens han tråkker rundt i militærstøvler.

Hvorfor: Det er en helt ukjent bok, og jeg vil være den første til å lese den, så jeg kan hipstre.

Hvordan: Joda. Men humoren: Fy fitta så lei jeg ble. «Jeg løste dette problemet på en intrikat og avansert måte. (aka.: Jeg sparka til den. LOL!!!!)». Og dialogen er bare meh. Fram med stereotypene!

Ja, det er en rekke tekniske problemer han løser, som xkcd forklarer. Men det blir kjedelig i dette formatet. «Åh, han har kommet seg ned trappa ja. Så da er neste problem ytterdøra. Luuurer på om han får problemer med den. MON DIEU QUELLE SURPRISE !»

Problemløsningsgreiene er flotte, tallene kommer imo litt i veien og ser ut som om han skryter av at «se! Du får alle tre du trenger i en ligning, så du kan putte dem inn selv og se at jeg regnet riktig! I can maths!!!».

Jeg digger sjangeren «folk får til kule ting med veldig få ressurser», kommer nok til å høre på lydboka om ikke så lenge, og vil definitivt se filmen.

Og ja: Versjonen jeg leste hadde allerede vært gjennom forleggerkverna.