Hvis norsk rent hypotetisk hadde vært utrydningstruet, hadde det ikke vært mer enn en liten håndfull eldre folk som snakket det til daglig. Da hadde både statsadministrasjonen, alle kulturytringer og det meste av samfunnet foregått på et annet språk. I en slik situasjon hadde heller ikke Norsk Språkråd eksistert. Det hadde derimot eksistert akademiske institusjoner som dokumenterte det døde norske språket, på linje med de faktultetene som i dag underviser i norrønt. Og uten kunnskap om norrønt språk, hadde vi ikke hatt mulighet til å oversette og forstå kildemateriale fra vikingtiden. Så i den forstand er alle døde språk verneverdige.