Jeg kjenner godt til hvordan disse Z-russerne tenker, møtte på noen av dem i Riga.
De var svære i kjeften på baren, inntil de innså at de ikke var i flertall der.


Russisk tankegang kan vel oppsummeres slikt:
"Denne iboende underkastelsen er utvilsomt en konsekvens av innestengt frykt, motvilje mot å erkjenne problemet, forvirring og desorientering, og manglende evne til å behandle betydningen og betydningen av dette kolossale sjokket: større enn noe landet har opplevd i sin post-sovjetiske periode. . Samtidig er det en tilbakevending til lenge sovende vaner med å svare på vold og totalitære handlinger fra staten med flokklignende lydighet.

Russerne føler seg som gisler av staten og Russlands motstand med det «kollektive Vesten», og blir offer for Stockholm-syndromet. De overbeviser seg selv om at handlingene til deres statsoverhode, som legemliggjør landet selv, har logikk og historisk rettferdighet helt på deres side.

Det generasjonstrauma som også har blitt frekt vekket midt i det nåværende sjokket, lærer folk at den grunnleggende oppførselen til selvforsvar er stillhet og passiv (eller noen ganger imitasjon av aktiv) støtte til den politiske ledelsen. Dette var den dominerende oppførselsmodellen for generasjonene som levde gjennom sovjettiden. Ifølge sosiologen Lev Gudkov, i en situasjon med sjokk og fare, inntar vanlige mennesker fosterstilling, mens de prøver å forsvinne samtidig, mens de innvendig forbereder seg på å bli slått i hodet.

Likevel er hånden som slår og raner også hånden som gir og mater. Det er ikke bare frykt, tilbakekomsten av totalitær atferd og oppvåkning av posttraumatisk historisk erfaring som har gitt opphav til denne innebygde underkastelsen. Det er også forankret i den ekstreme sosioøkonomiske avhengigheten til en betydelig andel av den russiske befolkningen av staten."