Jeg lever bare fordi det er helt random at jeg ble født. Har det stort sett greit i hverdagen, og ingen spes grunn til å gjøre slutt på meg selv. Derfor lever jeg

På hverdager står jeg opp fordi jeg må på jobb, og det har jeg skjeldent lyst til når det er så tidlig på morgenen. Men liker egentlig jobben min, så det går greit. Når jeg har fri kan jeg sove litt lengre, og så står jeg opp når jeg føler meg våken, da har jeg lyst. Det er som regel ikke slik at jeg bare vil sovne igjen fordi livet er dritt.

Hm, hva gjør meg glad i løpet av en dag? Det kan vere så mye forskjellig. At det er interessant og givende på jobb, og at noen jeg jobber med sier noe morsomt. Drive med mine fritidsinteresser. Og at jeg føler jeg har livet någen lunde på stell, er frisk og sliter ikke med noen lidelser og slikt. Og litt at jeg har jo venner, og føler at folk syns jeg er en någen lunde ok fyr. I dag så spurte ei utflytta veninne som er på besøk hjemme, om jeg vil være med ut på snowboard til helga. Da tenkte jeg "ah, trivelig!" og så ble jeg litt glad. Og så fikk jeg snap fra en av mine favoritpersoner, det var en liten ting som gjorde meg glad.

Det jeg som oftest ser frem til, er å drive med fritidsinteressene mine. Akurat nå ser jeg fram til at jeg skal fikse skikkelig middag, og at jeg skal på snowboard i helga.

Jeg tenker det ikke er noen mening med livet. Alt er bare random, og vi alle lever bare fordi unniverset gjør det mulig at liv kan oppstå på jorda. I den kosmiske sammenheng så betyr livet mitt sikkert ikke det spøtt.

Jeg er ikke spes redd for døden til daglig, tenker ikke så mye på det. På en måte så tenker jeg at jeg har gjort en del kult og er fornøyd med livet, så slik sett kunne jeg dødd i morgen. Men da skal jeg på snowboard, så det hadde vert litt kjipt. Men etter helga en gang.

Ettersom jeg har en 8-4 jobb og bruker en del tid der, så tenker jeg mye på jobb. Ellers så tenker jeg på hobbyene mine. Og de folk og dyr jeg er glad i.

Mine to største interesser for tida er snowboard og paraglider. Har egentlig alltid likt ting med fart og spenning. Men kan og sitte inne og game når det regner.
Jeg jobber med telekommunikasjon, reiser rundt og bygger mobilmaster og slikt oppe på fjellet. Det henger nok litt sammen med at jeg liker fart og spenning, hadde nok mistrivdes i en kontorstol så mange timer hver dag.

Uforutsigbarhet har jeg ikke tenkt så mye over. Antar at jeg bare tar det som det kommer, det er jo i grunn fint lite jeg får gjort med ganske mye. Jeg bruker ofte å ha en slags "plan b" helt ubevisst når jeg tenker etter. Om planene mine går i dass en dag, så har jeg som regel noe annet å finne på. Er skjeldent krise om ting ikke går slik jeg tenkte.

Litt usikker på hva du mener med usikkerheten om hva som er ekte og sant. Hvis det gjelder å stole på folk, så tenker jeg at jeg får jo bare generelt tro på hva folk sier. Men samtidig ha en liten skepsis, folk sier jo mye rart. Slik sett så tror jeg nesten aldrig 100% på noe folk sier, uten å også ha hørt det fra andre kilder. Og er generelt forsiktig med å stole så alt for mye på folk, og la de bli en alt for stor del av livet mitt, og tiltro de med alt for mye som er viktig for meg. Høres kanskje trist ut, og litt trist er det faktisk og.. men slik takler altså jeg den slags. Har vert naiv og blitt lurt før, så tar bare folk og alle relasjoner for det de er, og har alltid en liten tanke i bakhodet om at jeg skal ikke bli overaska om jeg blir lurt eller svikta.
Når det gjelder sannhet og offentlige kilder og konspirasjonsteorier og slikt, så tenker jeg at jeg får jo bare prøve å vurdere hvem og hva som virker mest troverdig. Jeg har som regel veldig lite tiltro til konspirasjonsteorier, men holder likevel døra litt på gløtt for å se hva som kommer fra den kanten. Liker veldig godt å høre om synspunkter fra uofisielle kilder om ting og tang som fåregår i verden. Liker ikke å ALLTID stole blindt på det offentlige heller.
Ellers er jeg tilhenger av å få høre og å fortelle den brutale sanneheta selv om det svir, fremfor en komfortabel løgn. Og så har jeg bare akseptert at det er ufattelig mye jeg ikke vet og heller aldrig kommer til å få svar på. Og det går fint, livet går jo videre for det.

Sjanser tar jeg ut fra en kalulert risiko og konsekvens, som jeg selv mener er akseptabel, og hva jeg har å tape og vinne på å ta sjanser. Tar aldrig råsjanser med stor risko uten at jeg må. Tar ikke sjanser uten at jeg har råd til å tape det jeg satser.

Men av og til så går ikke livet mitt heller så bra som jeg skulle ønske, og det er jo ting og tang jeg skulle ønske var annerledes. Og har jo perioder der jeg er lei og skulle ønske jeg ikke eksisterte. Da tenker jeg på at det ikke vil vere slik til evig tid, det vil bli bra igjen, og en gang i framtida skal jeg smile og vere glad igjen.
Dette funker for meg værtfall. Men nå er mine bra perioder lengre enn de dårlige. Jeg har nok ikke gått i lange lange tider og følt at livet mitt har vert tomt og dritt. Jeg har i grunn oppnådd mye av det jeg vil i livet, men de måla var ikke så store. Gjør stort sett noe ok og interessant i hverdagen, liker jobben og hobbyene mine. Og har nok penger til at jeg kan gå i butikken og kjøpe akurat den maten jeg vil, uten å tenke på pris, pluss at jeg har litt til overs så jeg kan kjøpe meg paraglider og snowboard. Så har ikke noen store drømmer å jobbe mot fåreløbig.