Jeg lever fordi jeg har gått gjennom mye dritt og jeg står fortsatt. Det betyr at jeg er sterk, og å prøve litt til skader ikke. Gir du opp så får du ingen flere sjanser. For et par år siden så jeg ingen mulighet for noe. Nå har jeg vært på et jobbintervju, får god oppfølgning av både NAV, LAR og fastlege, samt foreldre og det er gull verdt. I tillegg har jeg en bestevenninne som bokstavelig talt reddet livet mitt en gang. Jeg SKAL tilbake i jobb og bidra til felleskapet igjen. Jeg skal finne en måte å hjelpe andre med å unngå det jeg måtte lære på den harde måten.

Det å hjelpe andre kan være ekstremt motiverende. Man må seff ha kontroll på seg selv, men det ene ekskluderer ikke det andre. Ikke gi opp folkens, det er alltid mørkest før soloppgang osv