På hverdager våkner jeg for å jobbe. Liker jobben på kontor, men liker ikke å stå opp tidlig. Jeg jobber for å ha penger, slik at jeg kan nyte livet. Forøvrig gir ansvaret og kolleger på jobben litt ekstra mening til livet.

Har en flott dame jeg deler livet med, og sammen har vi et akvarium med noen fisker. Vi har annet sammen også, med mest av alt er det gøy å våkne opp å se hvordan det går med fiskene.

Jeg lever for sommeren. De små gleder jeg får av å stå på en brygge og fiske, hoppe ut i sjøen for å svømme litt, eller nyte en sen solnedgang. Livet er absolutt ålreit, men en avgjørende årsak for å holde ut nok en mørk og lang vinter er definitivt vissheten om at det kommer nok en sommer med alle sine gleder.

Livet har ikke mer mening enn man gir det selv. Døden er jeg ikke redd for, men det er kanskje fordi døden virker så fjern?
Uforutsigbarheten og dertil hørende hendelser er noe jeg håndterer når det dukker opp.

Som regel våkner jeg og titter på fiskene, jobber litt, og gleder meg til/forbereder meg til/nyter sommeren.