Fordi jeg ønsker å bli bedre, gjøre det bedre og føle meg bedre. Jeg skal vise alle som så meg gå til grunne i rusmiljøet at jeg kan gjøre det bedre!

Det varmer hjertet mitt (og egoet ) å møte tidligere bekjente å høre dem si at de aldri hadde trodd jeg skulle klare å komme meg ut av drittet jeg hadde rota meg opp i. Boom bitches, jeg kom meg ut av det. Med det aller meste i grei behold. Og mye erfaringer, og jeg liker å tro større toleranse og visdom hvis noen trenger en støttespiller.

Jeg har fått høre flere ganger at jeg er sterk og flink og de blabla-greiene der, men jeg vil VISE dem med en sunn kropp, komfortabelt liv/leilighet/eiendeler og en bra omgangskrets at jeg greide det.

Jeg tror også jeg har et visst indre driv når det kommer til å klatre oppover på rangstigen, problemet var bare at jeg klatret på helt feil stige i første omgang.

Nå gjelder det å mekke utdanning, comfy stilling, flere fine mennesker å ha rundt meg, og desto mer jeg oppnår desto mer fornøyd vil jeg være. Håper jeg

Det er alltid et savn der etter spenningen, jaktinga på penger osv når det gjelder kriminaliteten, men hvor mye mening har man i livet når man kun omgås ødelagte, grådige mennesker eller sitter alene på en celle med en jævlig lang dom?

Jeg lever for å ha det bra, omgås bra folk, føle meg bra i forhold til andre (å sammenligne seg med andre er ikke til å unngå for min del), være stolt av tilværelsen min og være komfortabel med alt (det meste) jeg driver med.

Klisjéalarm (gjelder kanskje hele innlegget)
Fra et ikke-egoistisk standpunkt lever jeg også fordi jeg skylder mine nære som opplevde masse fælt og masse bekymringer i forbindelse med min kriminalitet og mitt rusmisbruk å unnskylde meg. Gjennom handlinger.
Jeg kan ikke ugjøre alt som er gjort, men jeg kan gjøre ting annerledes og positivt. Jeg var en negativ innflytelse/faktor i livene deres, men med nok innsats og tid kan jeg sørge for at jeg totalt sett har vært årsaken til hovedsaklig positive følelser og hendelser for dem