Uten plantevernsertifikat får en kjøpt flasker med halvkonsentrat på 280 og 540 ml, som en blander ut selv. Ellers så kan disse halvblandes med vann, og påføres stubber. Disse midlene inneholder 120 g glyfosat / liter væske eller 11,3 %. De andre Roundupmidlene du får kjøpt, er ferdigbladet og inneholder omtrent 9,6 g glyfosat / liter væske. Det er en bakdel med disse middlene, de er i avgiftsklasse 6. Altså en må regne med en drøy 500-lapp for den største flaska på 540 ml.

Alle plantevernmiddler er oppdelt i avgiftsklasser, som er inndelt etter miljøskade og skadelighet for den som sprer middlet. Desto mere skadelig, desto høyere avgiftsklasse. Det som er spesielt farlig her, er at en haug ufaglærte har tilgang til midlene. Og egentlig ikke kan bruke dem.

For en med sertifikat (jeg har det), så er den professjonelle Roundup'en i avgiftsklasse 1. Jeg får iallfall kjøpt løsninger på 480 g glyfosat / liter væske. Men denne har jeg ikke lov å spre i en hage, uten å søke Mattilsynet om lov først. Uten å søke, så er det kun de i avgiftsklasse 6 en får lov til å bruke. En må også ha et yrkesmessig behov, for å få ha dette sertifikatet. Jeg eier et småbruk, og jeg har planer om å hjelpe kommunen og fylket (og private) med å bekjempe fremmede arter (da i hovedsak rømte hageplanter), noe som begynner å bli et ganske stort problem mange plasser.

Ellers så er det heller ikke lov, og sprøyte nærmere enn 3 m fra vann med noe glyfosatbaserte middler, og en skal vise hensyn til det rundt seg. Innfører du noe slikt uten lov, så får du selvsagt ei bot så det dundrer og middlet blir konfiskert. Ikke umulig du får en annen reaksjon også.

Her har du et buskas, som skal få smake Roundup til våren. Jeg prøvde her i sommer, men måtte gi opp. Jeg holdt på å gå meg bort inne i dette. Enda jeg ble målt til å være 1,91 m høy på sesjonen. Jeg kunne stå oppreist, og se på undersiden av bladene. Dette er legepestrot Petasites hybridus, og denne er ikke bruktbar til medisin. Den inneholder pyrrolizidinalkaloider, som er kreftfremkallende (sykliske diestere). Denne har bl.a. drept noen tyskere i de senere år, som har lagd urtete av denne. Grunneier vil ha ei en der hesten hennes kan beite her.

Bare til informasjon, insektmiddler havner stort sett på avgiftsklasse 3-4 mens soppmiddler på 2-3. Dette er bare som tommelfingerregel.

KP'en var en feil. Men du får da den som en bonus. Glyfosat sin virkning er at den hindrer organismer å danne de tre aromatiske aminosyrene (de som har benzenring i molekylet). Disse er fenylalanin, tyrosin og tryptofan. Det er kun planter og noen bakterier som lager disse aminosyrene selv (derav myter om antibiotikaresistens). De fleste andre organismer, lever av å fortære andre organismer og får disse aminosyrene inn der. Dette er en av grunnene, at dette stoffet er så lite toksisk. Ellers så er det oppbygd av tre stoffer, en nesten finner i alt liv på jorden. Disse er aminosyren glycin (alle proteinene består av ca. 1 % glycin) , metylgruppe (du finner en i bl.a. druesukker) og fosfonat (som det er en del av i cellemembraner. Fosfonat er en amputert fosfat, som er i DNA, RNA, cellemembraner og beinvev.).

Ellers så er den målte dødelige dosen målt til 5600 mg/kg kroppsvekt når injisert i bukhinna på rotter, men 10 573 mg/kg kroppsvekt når rotter har spist stoffet (kilde2). Til sammenligning, så er koksalt målt til 3000 mg/kg kroppsvekt (også rotter), mens eddik er målt til 3530 mg/kg kroppsvekt. Altså ren eddik nesten 3 ganger så akutt giftig og rent koksalt er godt over 3 ganger så giftig som ren glyfosat. De strenge reglene er føre var prinsipp, og det er jo greit.
Ellers så inneholder Roundup også et salt, som kan karaktiseres som såpe. Dette er ammoniumnonanat. Ammonium kommer fra salmiakk. Nonansyre ble før kalt pelargoniumsyre. Dette kommer av, at en haug forskjellige arter innen slekta Pelargonium inneholder estere, som er oppbygd av en alkohol og nonansyre. Så når du tar stueplanta, som er kjent som "sitrongranium", så er dette en Pelargonium. Dens sitronaroma kommer nok delvis fra estere, som er oppbygd av nonansyre. Denne syra er reagert med salmiakk. Slik som når du vasker svinefett (inneholder mye palmitinsyre) med salmiakkholdig såpe, så får du dannet ammoniumpalmitat. Som også er en såpe, og blir vannløslig. Ammoniumnonanat er der, for den har også en viss plantedrepende effekt. Dette er kanskje det giftigste stoffet i Roundup. Altså såpe.
Det er også noen fettpolymerer der også, som skal hindre at middlet blir vasket vekk ved regnskyll, og at middlet absorberes mest mulig av planta.