Bakgrunn

Før denne trippen hadde jeg allerede trippet 3 ganger, 1 gang på 100μg LSD, en på 20mg 4-AcO-DMT, og en på 250μg LSD. Jeg har også litt erfaring med MDMA og så klart hasj og litt forskjellige benzoer. Grunnen til at denne trippen gikk så galt var pga. manglende hjerneceller til å dosere riktig og dårlig setting og humør. Det og det faktum at jeg trippet mye hardere enn jeg trodde jeg kom til å gjøre ledet til det.

Trippen

Rundt midnatt tok jeg en kapsel med 25mg 2C-B. Comeupen var veldig ubehagelig, ble utrolig kvalm og følte meg uvel. Etter rundt en time kjente jeg ingenting, og tenkte det kom til å bli en ganske tam kveld. Jeg slappet av i sengen og ventet en time til, det føltes da som en lav dose MDMA, veldig lite visuals.

Jeg satte meg ned på PCen for å spille CS:GO, og ringte et par venner på discord for å gå inn i et comp game. Det var her de første ordentlige visualsene kom frem. Farger og mønstre ble mye mer definert, og veggene begynte å puste. Tenkte da at jeg peaket, og koste meg sammen med vennene mine. Det jeg merka etter en stund var at jeg sakte men sikkert begynte å trippe hardere og hardere. Etter å ha kost meg på Dust 2 i cirka et kvarter følte jeg at det ble for mye og følte meg ganske dårlig.

Jeg forlot gamet og ene kompisen på discord for å snakke med han som har trippa før, tok her 1mg med xanor for å kille trippen.

Det er her alt går til helvete.

Jeg legger meg ned i senga, og får skikkelig panikk. Jeg tripper hardere og hardere, og sliter med å bruke telefonen ordentlig. Prøver å søke opp hvor lenge det varer og når tripkilleren tar effekt. Hjelper så klart ikke at xanor pleier å ta litt tid å kicke inn for meg.

Jeg blir ordentlig redd og tror jeg kommer til å dø. Trippen tar helt av, og jeg mister kontakt med vennen min. Han prøver å snakke med meg, men jeg er helt forivrra og får ikke med meg hva som skjer. Jeg lukker øynene mine, og jeg får kraftige closed eye visuals. Jeg var overbevist om at jeg reiste gjennom verdensrommet mens jeg døde om og om igjen, at universet var ute etter å ta meg fordi jeg er et dårlig menneske. Jeg åpner øynene mine og greier så vidt å reise meg. Jeg går bort til hylla mi og prøver å finne pakken med xanor, som jeg så vidt greier å åpne. Jeg har ikke mer vann i koppen, og prøver å svelge pillen. Jeg kaster nesten opp, den er helt umulig å svelge. Jeg legger meg ned i senga og prøver å få den til å smelte under tunga mi mens jeg setter meg på r/drugs discord serveren og prøver å finne en med tripsitter rollen som kan hjelpe.

Jeg finner en fyr, og han snakker med meg til xanoren kicker inn. Jeg føler meg rolig og avslappet, og visualsene blir svakere og svakere. Jeg snakker med tripsitteren og takker for tiden hans, og sovner sakte men sikkert.

Ettertanker

Jeg er ikke lenger redd for døden, og har så utrolig mye mer respekt for psykedelika enn jeg hadde før. Dette er det verste jeg noen gang har opplevd, men samtidig den mest øyeåpnende og betydningsfulle opplevelsen jeg har hatt. En skikkelig wake up call om at jeg må ta meg sammen. Jeg vet ikke lenger om noe er virkelig, kanskje jeg ligger i koma et sted og dette er bare noe hjernen min finner på. Faen vet jeg. Prøver å se det på den lyse siden og ikke la det ha for stort inntrykk på livet mitt, men er vanskelig. Tror jeg tar en god pause før jeg våger å trippe igjen.