Altså, hvis vi snakker om maktbruk og ikke vold, så har vi plutselig en helt annen samtale gående. Ja, du kan sette klare grenser gjennom fysisk kontakt. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har måttet gjøre det med et barn for å avverge en eskalerende situasjon. Hvis man kombinerer det med å ellers være vennlig, respektfull, lytte til barnet og vise at man tar vedkommende på alvor, så kan det være både effektivt og fornuftig i enkelte situasjoner. Du viser at du bestemmer, samtidig som du viser at du ikke misbruker den makten ved å ta det for langt. I det man påfører fysisk smerte som en straff derimot, så er man inne på et helt annet område.

Ja, mennesker er dyr med instinkter, men vi er også mye mer enn det. Vi har utviklet oss til å inneha et bredt følelsesregister, og vi besitter et intrikat språk som er dypt integrert i hvordan vi tenker og opplever verden. Å redusere relasjonen mellom barn og foreldre eller andre omsorgspersoner til samme nivå som hierarkiet på savannen, blir derfor alt for primitivt.