Har også en slekt hvor alle prater om alle, og har levd med at jeg ikke kan dele noe med ene siden av slekta uten at det spres til alle i hviske-leken-style. Altså blir forklaringen forringet i hvert ledd, hvor det til slutt ender opp som noe helt galt. Dette har gjort det nesten umulig å overraske noen med en prestasjon, da man får sinte telefoner fra de som føler seg utenfor, fordi du ikke har fortalt de det direkte enda. Veldig slitsomt.

Strategien min var først å snakke om det, men det ble fort steile fronter, da det falt ikke i god jord å bli sammenlignet med foreldrene sine. Selv om min forelder har selv opplevd effekten av all denne sladringen, så har de blitt sånn selv - antageligvis for å passe inn i sin egen familie. Det neste steget tok jeg da jeg flyttet ut. Først informerte jeg de om at jeg ikke stoler på de nok til å dele private ting lengre, og at de nå kun får vite fakta som er egnet for hele familien samlet. Søsknene var enige, og fulgte også opp denne strategien. Det gikk bra en periode, selv om det var ekstra utfordrende å flytte for seg selv uten å ha noen å støtte seg på når det oppsto situasjoner der det trengtes.

Etter en stund, så innså ene siden av familien at det kanskje var verdt å skru ned sladringa et par hakk, for å få mer enn bare et livstegn i ny og ne. Nå er jeg på et nivå hvor jeg kan henvende meg om enkelte ting i fortrolighet, men jeg må fortsatt passe på så jeg ikke serverer en litt for saftig historie. Da spres den fortsatt for alle vinder, bare at nå får jeg ikke lengre vite om det skjer. Men når jeg har besøk av, eller besøker, ene forelderen min så får jeg også høre alt mulig rart om de andre i familien, samt hvem i gata som har mest fest, hvem som har mistet lappen, hvem som har blitt kjæreste og hele pakka. Nekter å tro at jeg er unntatt dette, de gangene jeg ikke er tilstede. Spesielt historier om kjærlighet bør man være ekstremt forsiktige med å fortelle om, og det kan være veldig problematisk på mange nivåer.

I dag har jeg egen familie, og står hovedsaklig på egne bein. Ofte så er det tvert i mot ønskelig nå, at ting jeg forteller skal spres ut i familien, kontra å måtte ringe rundt til alle for å fortelle om små og store begivenheter. Jeg har ikke lengre så mye tid til å kontakte de eldste i familien, men jeg synes det er greit at de får vite litt om hvordan jeg ligger an. Så noen positive sider har dette "sladre-nettverket" også. Den dagen du får barn, og sender ut ønskelisten dets, så vil alle få denne OG ingen vil kjøpe duplikater av gaver, for alle vet hva alle har kjøpt.