Nei, det er ikke rart i det hele tatt. Det som derimot er rart er at du er i stand til lire av deg en slik påstand uten at noen nevroner i frontalloben fyrer.

La oss prøve med litt perspektiv: Hvis du blir utsatt for oppførsel du mener er umoralsk, er det da greit å gjøre noe tilsvarende tilbake? Er det greit selv om du ikke vet, men bare mistenker? Om vi så godtar at det er 'greit', er det da å betrakte som den riktige og kloke tingen å gjøre? For meg er svaret soleklart nei på alle tre. Det er ikke greit å besvare umoral med mer umoral. Det er hvertfall ikke greit å gjøre det basert på mistanker. Og man så har en rettferdigghetssans som ikke har utvikla seg nevneverdig siden treårsalderen, så vil man da normalt innse at det er forferdelig dumt, uklokt og kortenkt å besvare nidingsdåd med samme mynt?

Men dere som mener keylogging er greit, dere stopper faktisk ikke der. Dere tar den to hakk videre: Å besvare 'like for like' ville jo tross alt være å besvare (mistanke om) utroskap med sidesprang. Dere vil derimot å begynne å spionere. Å krenke andre menneskers fundamentale rettigheter er selvfølgelig mye mer umoralsk enn å pule rundt! Og ikke bare er det ufattelig nedrig å spionere, det er, som luni påpeker, ulovlig. Ditt resonnement er imidlertid at det er helt ok fordi det er så kjipt å bli bedratt.

Men... Hvorfor stoppe der da? Noen mennesker besvarer utroskap med vold. Eller endog drap. I noen kulturer kalles denslags æresdrap og betraktes som en moralsk forpliktelse. Her på berget kaller vi slike affærer gjerne 'familietragedier', og det er formodentlig noe mindre utbredt. Men ja, det skjer her også. Nå, er det greit? Er utroskap en formildenden omstendighet ved drap? Hvorfor, hvorfor ikke? Ved hvilke lovbrudd går i såfall grensa?

La meg skrive dette så tydelig som overhode mulig: Utroskap er ingen big deal. Det er kjipt å bli bedratt, ja. Det kan føre til at ekteskapet ryker. Men det rammer hovedsaklig bare de involverte, og konsekvensene for disse avhenger utelukkende av hvordan de selv velger å takle det. I den store sammenhengen er det peanuts. Dere som rager og ranter om hvor jævlig det er må gå i dere selv og gjøre noe med deres eget reaksjonsmønster. Det er nemlig en egenskap dere båda kan og bør kontrollere. Men dere kan ikke kontrollere andre mennesker og dere bør ikke forsøke. Fordi det er galt. Grunnen til at dere tilter sånn over utroskap og rasjonaliserer og rettferdiggjør de mest motbydelige handlinger er at dere har et sykelig behov for å eie, kontrollere og styre andre mennesker. Så hele denne keyloggerdebatten handler ikke om utroskap - den handler om deres egne, alvorlige karakterbrister.

Det er formodentlig en avsporing fra trådens tema. Sue me.

Hvorfor tillot du deg å bli så desperat, da? Hvorfor ikke bare skjerpe deg? Og om du ikke klarte det, så betyr jo ikke det at det ikke var galt. Man kan gjøre mye rart i desperasjon, men "jeg klarte ikke å la være" er ikke et trylleformular som får dårlig oppførsel til å bli riktig.

Så derfor svarer du med mer svik og løgner? Her sier du jo rett ut at du vet du gjorde noe galt, men at du ikke klarte å styre deg, for så å snu 180 grader rundt med Ser du ikke selv hvor latterlig selvmotsigende dette er?

HALVpsykopater? Gjør du slike ting er du så egosentrisk, totalt blotta for perspektiv og gjennomført løgnaktig ingenting kan betraktes som særlig halvgjort. Folk som installerer keyloggere på maskinen til kjæresten sin er FUBAR.


Jo det har du. Du gjorde det tilogmed.