Disclaimer: Det kan hende jeg har noen feil i det jeg skriver. Jeg skriver kun basert på egne erfaringer, og kan være noe jeg har misforstått da jeg ikke har vært 100%.

For å fortelle kort om meg, så har jeg vært tvangsinnlagt pga manisk psykoser (rusutløste).

Pga en kort tur innom en psykiatri plass en annen plass i landet under den ene manien, tror jeg kanskje ikke alle plasser er like. Der var det i all fall super strengt på ting, fikk ikke ha noe personlig på rommet.


Så først først, hvordan man blir innlagt; så vidt jeg har forstått må det to leger som vurderer deg til å måtte bli innlagt. Tror den ene av de kan være fastlegen. Jeg har i all fall blitt hentet av ambulansen (med politi) hos fastlegen for å bli kjørt på psykiatrien, hvor jeg så ble vurdert av overlege og skrevet inn.

Om man skulle bli i fare for å bli innlagt, så kan det kanskje være en fordel å legge seg inn frivillig, men jeg gjorde dette første gang jeg var innlagt og ble da flyttet over på tvang etter et døgn da jeg ville ut. Så ikke sikkert det er så effektivt.

Når man først blir innlagt. Blir man innlagt på tvungen observasjon, dette varer opp til 10 dager. Om man vil unnslippe tvungen psykisk helsevern er det her mye av nøkkelen ligger. Da man etter 10 dager igjen må bli vurdert for tvungen psykisk helsevern. Tvungen psykisk helsevern må man så bli skrevet ut av, av en overlege. Så, det gjelder å være "frisk" innen 10 dager. Nå skal det sies, at det kanskje kan være like greit å være innlagt lenger også, da man kanskje er i en psykose, men dette vil man nok ikke innse selv.

Det som er skummelt med tvungen psykisk helsevern er at det kan vare evig, man kan havne under det i åresvis, og jeg har møtt folk som har vært under det i åresvis.

Når man så er innlagt på tvungen observasjon, så varer dette i minimum 2 dager, og man slipper ikke ut før disse 2 dagene uansett hva. Dette er viktig å vite, da man ikke prøver på noe man ikke kan få til, som igjen bare går utover det å slippe ut igjen. Altså, slå deg til ro med en gang om at man er inne i minst to dager.

Første døgnet man er innlagt får man heller ikke permisjon, verken med eller uten følge. Permisjon er noe en lege kan innvilge (utskriving kan kun en overlege gjennomføre). Permisjon kan være slikt som å gå en tur, gjøre ærend, sove hjemme og slikt.

Når man blir innlagt, så vil man få spørsmål om hovedpårørende, dette trenger ikke være din mor eller far, kan også være en kompis. Det som legen kanskje ikke vil oppgi, er at du kan oppgi "pårørende " også, og så mange du vil av dem. Besøk man kan få må være oppført som pårørende. Så, si at man også har en liste over pårørende.

Så når man er innlagt, så vil gjerne legen sette deg opp på medisiner. Målet bør være å slippe tvangsmedisinering. Og jeg tror det kan være lurt å foreslå medisiner selv. Slikt som sovemedisin er nok lurt (brukte selv melatonin). Altså, ikke nødvendigvis si nei til medisiner i det store og hele, men si at du vil ha disse eller disse. For eksempel fikk jeg melatonin på kveld og Vallergan på eventuell. Anti-psykotisk medisin er ikke noe bra slik jeg ser det, får en til å føle seg helt forjævlig. Og noe jeg personlig ville prøvd å unngå.

Greia her er at man kan bli tvangsmedisinert. Og nekter man å ta piller, så kan det ende opp med sprøyte. Men om man oppfører seg så skal det (forhåpentligvis) litt til før man blir stroppet fast og gitt en sprøyte. Man kan derimot for eksempel ikke få innvilget permisjon om man ikke tar medisiner. For å slippe unna en situasjon hvor man må ta medisiner man ikke vil ta for en permisjon for eksempel, så kan man lure seg unna, ved å late som om man tar medisinene ved å gjemme pillene under tunga eller på sidene (sidene er bra om det er en sånn som skal sjekke under tunga, kun møtt en av dem). Ved å lure seg unna medisiner, så kan dette bli oppdaget gjennom blodprøver de tar, men tror det skal mistanke til først.

Om man blir satt opp på tvungen medisin, så kan det være en bra mulighet å gi uttrykk for at man er positiv til medisinen, og i all fall gi inntrykk av at man fortsetter med medisinen etter at man er utskrevet på frivillig basis (bare ta ut resepten, men innta ikke medisin).

Når man er innlagt, så er det alltids en på hver vakt som er din kontaktperson. Vedkommende skriver så en rapport om deg på slutten av vakten, dette er veldig greit å vite. Da disse rapportene er det legene baserer seg på når de skriver medisiner, permisjoner og utskrivelser. Så mye handler om hvordan din kontaktperson oppfatter deg. Man har også lovfestet rett til å være med å skrive rapporten (ikke sikker de vil opplyse deg om det). Angående kontaktperson, så ikke avbryt samtaler andre kontaktpersoner har med sine pasienter inne på en avdeling.

Generell oppførsel. Det som avgjør alt er hvordan du oppfører deg. Om man blir oppfattet som normal og frisk, slipper man nok ut lettere. Noen tips til oppførsel.

- Ikke gå rundt selv om man kanskje er rastløs. Spør heller om å gå en tur ute (med følge) eller få dra på treningsrom (om slikt eksisterer). Å sitte i ro er bra.

- Ikke prat om noe "psykotisk", magi eller Gud. Slikt er absolutt no-go temaer. Verden følger vitenskapen 100% i følge (de aller fleste) folkene som jobber der.

- Ikke prat om konspirasjonsteorier, det er bare et tema som får deg stemplet som en skrulling. Kanskje hold deg unna å dra paralleller til Hitler også.

- Hold en rød tråd igjennom det du prater om, ikke hopp mellom temaer.

- Ikke prat for fort. Et triks jeg fant ut her er å tappe stavelsene med tommel og pekefinger på låret (kanskje et dumt triks, som kun fungerte for meg).

- Ikke prat om rusmidler.

- Ikke prat om medisiner i felles område eller med andre pasienter.

- Ikke prøv å overbevis noen om noe. Tenker da særlig på å prøve å overbevise de ansatte (særlig lege) om at du er frisk. Det fungerer ikke. Bra å si seg litt enig.

- Kan kanskje være greit å ikke virke for bra. Ansatte kan ønske deg dårlig fordi de er (ubevisst) sjalu på ditt gode humør eller kroppsspråk (denne virker kanskje litt rar, men å gå med hodet hevet for høyt er ikke nødvendigvis det beste for deg).

- Lov å ha det bra også, og ha interessante fine samtaler med de ansatte eller andre pasienter.

- Følg reglene og det man blir bedt om å gjøre.

- Tror det kan være bra å bruke i det minste litt tid i fellesareal (jeg har kanskje hatt det motsatte problemet selv).

Bruk av permisjoner: Jeg ville absolutt prøvd å få til permisjoner. Først så er det kanskje med følge, kan være noe slikt som å dra på butikken å kjøpe noe, eller å gå en tur. Etter hvert bør man få til en lengre permisjon, for eksempel å spise middag med familie eller å besøke en venn. Kan få til permisjon, som å dra hjem å sove en natt for så å møte om på psykiatrien neste morgen.

Det som er viktig med permisjoner er at man ikke bryter det som er avtalt med tidspunkt, dette slår dårlig tilbake på en. Så punktlighet på permisjon er alfa omega.

Vil bare skrive viktigheten av søvn, jeg tror mangel på søvn er noe av det mest psykosefremkallende som finnes, så sov så mye som mulig. Sovemedisin er noe jeg selv har benyttet med godt hell. Om man sliter å sove kan det å få en utløsning fungere fint. Det er en sannsynlighet for at det gås en sovevakt som sjekker om man sover, så det beste er å ligge i senga hele natten igjennom.

For å få samtale med lege, så er dette noe man må si i fra at man ønsker til kontaktperson. Og man bør få til noe slikt. Har selv blitt utskrevet etter tre døgn fra observasjon, dette er som sagt noe kun overlege kan gjøre.

Så for å gjøre en liten wrap-up; så lenge man oppfører seg innen de ti dagene med tvungen observasjon, så slipper man nok ut igjen ganske greit.

Nå er det visstnok blitt strengere med tvangsinnlegelser så denne guiden er forhåpentligvis noe man ikke får bruk for.