På onsdag da jeg var på vei hjem fra skolen på moped så havnet jeg bak en bil med en liten barnesykkel på et sykkelstativ. Etter bare et par hundre meter ved en fartsdump så løsnet sykkelen og datt i bakken, før den skled ut i grøfta. Jeg tenkte at når jeg kommer til 70 sona så kommer den bilen til å kjøre fra meg, så jeg gasset på slik at jeg fikk sett bilnummeret, og med en gang jeg hadde memorisert det så sendte jeg en melding til vegvesenet med bilnummeret slik at jeg fikk sett hvem som var eier av bilen. Fant ut at personen bodde på Tranby (jeg bor i Lier, så det er bare 10 min unna). Så snudde jeg og kjørte tilbake og fikk hentet sykkelen, og det endte med at jeg satt oppå sykkelen mens jeg kjørte mopeden hjem til meg selv. Når jeg kom hjem lånte jeg bilen til naboen og dro til addressen, det var dessverre ingen hjemme, men jeg satte den av hos naboen og fortalte han hva som hadde skjedd. Han spurte om nummeret mitt så de som eide den kunne få takke meg.

På kvelden samme dag fikk jeg en telefon av faren til gutten som eide sykkelen, og han var veldig glad for at jeg hadde tatt meg bryet med å levere den tilbake, og var veldig takknemlig. Han ba om kontonummeret mitt for å sette over penger til meg, men jeg takket hyggelig nei og sa det ikke var nødvendig. Og så takket han meg litt mer før samtalen var over.

I dag da jeg skulle sjekke postkassen fant jeg en pose med en flaske Jack Daniels og en flaske Absolute Vodka, sammen med et kort den lille gutten hadde tegnet og skrevet tusen takk med et stort hjerte på, det fikk iallefall meg til å føle meg bra