Uten å være hundre prosent sikker, men tror egentlig den formen du beskriver er ikke gjengs hva en tenker om selvmord i vestlig kultur. Heroisk død ville sikkert vært beskrivelsen _hvis_ det faktum hadde vært at dette offeret hadde medført til de to andres overlevelse.

I tilfellet ditt der en livvakt eller lignende ofrer seg selv for en annen som skulle skytes er _mord_ den riktige beskrivelsen på selve tilfellet, selvom jeg forstår tankegangen din. Det er ikke selvmord for alle i Telemarks Bataljon selvom de drar ned til Afghanistan for "some heavy ass-fucking" med risiko for å dø. Ikke engang "attempt for suicide".

Men du har rett dog, det er forskjell fra kultur til kultur. Før i tiden, i Japan, var det en oppreisning i æressak å påta seg selv noe kalt "hara-kiri", en form for selvmord ganske utbredt blant samuraier når sjefene dems hadde bæsja på leggen.

Etterpå kom forgjengeren til dagens selvmordsbombere, kamikaze, noe som uten tvil var en stor ære, å dø for sitt eget land ved å fly et fly fullstappet med eksplosiver inn i en fiendtlig hangarskip, for eksempel. Et eksempel på selvmord med hele ordets forstand i tråd med dine eksempler. Både heroisk og yrkesrisiko helt klart, men allikevel selvmord.

Ikke for å pirke, men hvis jeg i tråd med en stilling som livvakt skulle basert meg på tittelen "potensiell selvmordskandidat" eller i en heroisk situasjon skulle vurdere hvorvidt jeg var "potensiell selvmordskandidat" ville jeg heller sett på selvmord som noe positivt - hvilket det uansett heroisk, yrkesrisiko eller egoistisk sett ikke er.. avhengig av kultur helgarderer jeg med.