Øh..?
Nå tror jeg du har misforstått meg fullstendig. La oss ta med litt kontekst:
Du foretrekker altså damer som er litt yndige og dydige og ikke puler rundt. OK, det er din preferanse. Weird flex, but ok. Ditt liv, dine valg og alt det der. Samtidig skriver du imidlertid ting som dette i PUA-tråden:
Her gir du inntrykk av at du selv puler rundt, drar en masse damer og er stolt av det. Jeg har ikke i utgangspunktet noe i mot det heller, selv om jeg muligens er litt kritisk til en del av metodene og holdningene dine.

Når jeg setter disse to tingene sammen fremkommer det at du mener det er bra at menn (eller i det minste du) puler rundt og drar masse damer, samtidig som du mener det er feil om kvinner gjør det samme. Det er hykleriet ditt jeg kommenterer i dette tilfellet, ikke selvbildet ditt - selv om det også selvsagt åpner for kritikk. For å ta resten av det litt punktvis:

Ja, du fremstår åpenbart ganske narsissistisk. Men hva så? Du er den du er, og jeg ser på meningene og argumentene dine isolert. Dine personlige egenskaper forklarer kanskje en del av de, men det påvirker opplagt ikke etikken eller stringensen.

Hvis du finner en skjeggete dame på 115 kilo har du antakelig funnet en mann. Det er lett å ta feil i fylla hvis man er sveiseblind nok og på studentpubene sier folk mye rart, men hvis du er i tvil om kjønnet ville jeg bare spurt. Ellers er det greit å se på ting som håndledd, kjevebein og underarmer. Selv svært androgyne skikkelser er lette å kjønnsbestemme hvis du bare vet hva du skal se etter.

Er ikke det et pluss i din bok? Eller er tredve timer rookie numbers? Hvor mange ukentlige timer JP er passe, synes du?

Men hva med en smellvakker, veltrent og elegant kledd kvinne som ser akkurat passe mye JP pr. uke - men som likevel har mange partnere og skryter av det - er de attraktive?

Fair enough; det er en ærlig sak. Et litt mer langvarig forhold kan nok i så måte være en ubetinga fordel for deg, for da får du større anledning til å utforske hva som funker og ikke, men det er en annen diskusjon. Kan du imidlertid fortelle hvordan dette er relevant for diskusjonen i øvrighet? Dersom du gir damene en dårlig opplevelse, og dette sprer seg såpass at ONS blir mindre populært, så er det interessant for sosiologer, men ikke for moralfilosofer! Å gjøre ONS upopulært er ikke det samme som å gjøre det umoralsk.

Hadde det vært snakk om påtvungne omstendigheter, så hadde jeg vært enig. En ufrivillig utskreven vernepliktig soldat som blir tvunget til å drepe andre soldater i en krig de hverken er ansvarlige for eller ønsker å delta i kan ikke med rimelighet kalles feige når de gjør det de kan for å overleve. Selv om det kanskje innebærer å skyte folk i ryggen eller forlate sårede frender på valplassen. I slike sammenhenger er det helt legitimt å kritisere omstendighetene (spillet) og ikke soldaten (spilleren) for brutaliteten og urettferdigheten som foregår. Men nå er temaet dating og samliv, ikke første verdenskrig! Du velger helt selv å delta i "spillet". Du velger helt selv å betrakte det som et spill overhode, og du velger selv hvordan du vil spille det. Dermed fremstår denne slitte litanien din mer som en tarvelig ansvarsfraskrivelse enn et rasjonelt argument.