Det der er en dårlig holdning. Hvis man faktisk har tatt skade av det, og skadeomfanget er tilstrekkelig alvorlig til at diagnosen skal stilles, så har man jo PTSD, da. Per definisjon.

Et brukket bein krever behandling og gips, enten du tryna ned fra det øverste eller nederste trappetrinnet. Sannsynligheten for alvorlig skade er muligens høyere hvis fallskjermen ikke løser ut enn hvis du snubler i teppekanten, men den statistikken påvirker ikke skadene pasienten beviselig har pådratt seg. Folk overlever det utroligste og folk kreperer av det utroligste, sånn er det bare. Det er ingen som sier at diagnosen beinbrudd er utvanna bare fordi omstendighetene rundt enkelte skader tilsier at skadene burde vært mer moderate. De burde kanskje ha vært det, men de var det altså ikke, og i mellomtiden trenger pasienten behandling. Man kan kanskje le litt av uhellets absurde natur, men man bestrider ikke en skade som beviselig foreligger.

Med psykiatri, derimot! Der er det fritt frem hvem som helst til å synse i vei og vurdere kliniske diagnoser opp mot egen moral og meninger om menneskets psyke. Da kan vi plutselig avvise at en stillet diagnose er reell, fordi vi føler at pasienten ikke fortjener den. Eller vi kan gå et steg lenger og underminere hele diagnosen, slik du gjorde. Det er ganske kunnskapsløst.