Av LSD forskning gjort på 50-60-70 tallet. Og med Stanislav Grof i spissen, hevdes det at å avbryte en LSD trip på kjemisk måte, selv om det er en badtrip - aldri er å anbefale.

Det anbefales heller å bytte setting. Sette på rolig musikk. Snakke med en god venn etc. En badtripp vil som regel nøste seg opp av seg selv når LSDen går ut av kroppen uansett.

I boken: LSD psychoterapy av Stanislav Grof (Forsker med flere tusen bevitnede LSD sessions bak seg) hevdes det å avbryte en trip med f.eks antipsykotika eller benzoer kan sammenlignes med å "fryse" en tripp. Gjennom bruk av psykedelika åpnes sinnet for bortgjemte traumer og ubevisste floker. Dette kommer til overflaten, og man kan potensiellt la ting som ubevisst plager en i hverdagen - få nøste seg opp. Det er her LSD f.eks regnes å ha medisinsk potensial.

Om man derimot tar Antipsykotika eller benzoer ved møte med ubehageligheter under trip, så "fryser" man prosessen. Man har bringt en hel del bortgjemt og ubevisste følelser til overflaten - for så å plutselig "skru av" den psykedeliske tilstanden.

Ifølge Grof. er man ved slik strategi mye dårligere rustet til å takle badtrippen i ettertid (en masse surr som man ikke har muligheten til å integrere på samme måte - siden det ble "fryst" mitt i trippen). En badtripp avbrutt på kjemisk vis hevdes i de fleste tilfeller få værre følger for en i ettertid, enn om man hadde latt trippen få forløst seg naturlig. Flashbacks rapporteres også i større grad av forsøkspersoner som avbrøt trip på kjemisk vis.